Ros til det offentlige #1

Fikk i går en telefon fra lege på sykehus A. Hun kunne fortelle meg at en eldre slektning av meg hadde fått noen problemer, og blitt sendt til sykehus B, et stort sykehus.
 
Jeg ringte dit, og fortalte hvem jeg var. Og jeg ble satt over til en annen telefon. Og der ble jeg så satt over til en trådløs telefon som en av de ansatte tok meg seg til min slektning. Jeg fikk pratet med henne, og fikk vite at alt var i orden.

I ettertid slo det meg at her var det så utrolig mye som faktisk fungerte slik det skulle.

• Legen på sykehus A ville virkelig hjelpe min eldre slektning. Hun var både trivelig og hyggelig. Vi diskuterte litt om problemene, og hun hadde mange gode tanker.
• Datasystemet på sykehus B fungerte perfekt for å spore opp min gamle slektning.
• Det at jeg fikk snakket med min gamle slektning så raskt, var fordi de ansatte ville hjelpe både henne og meg.
• Behandlingen som min gamle slektning får, er imponerende.

Det kan jo nevnes at når jeg besøker min slektning, er det rett og slett trivelig. Jeg får som oftest servert kaffe, og de besvarer spørsmålene mine på en hyggelig og profesjonell måte.

Mye annet jeg kunne fortelle. Blant annet litt om hvordan min slektning av og til kanskje ikke alltid er like lett å ha med å gjøre? Jeg kunne kanskje også tatt med hvilke sykehus det var snakk om. Men slike ting velger jeg å holde tilbake. Dessuten har jeg erfart tilsvarende på alle sykehus hvor jeg har besøkt venner og slektninger. Folk som jobber der, vil virkelig hjelpe til, og de gjør det. Jeg får følelsen av at de alle er engler i hvitt.

Så hvis du jobber på et sykehus, kan du trygt anse denne artikkelen som en ubetinget ros til deg og dine kollegaer. Takk for en ypperlig innsats!