Vi kan godt diskutere, men vi endrer intet?

Intervju med Stein Ørnhøi, sånn ca. begynnelsen av '80-tallet. Han fikk spørsmål om ikke daværende kringkastningsmonopol var i strid med menneskerettighetenes artikkel 19. Han kunne vanskelig benekte ikke det, men la til:

 – Det er mange land som er mye verre enn Norge.

I så måte følger kommunalminister Liv Signe Navarsete nå opp en maktarrogant tradisjon. OSSE reagerer på norsk vekting av valgstemmer. Bakgrunnen er at vi i Norge har valgregler som gjør at vi som oftest får et flertall på Stortinget med støtte fra mindretallet av stemmene i stortingsvalg. Det er flere grunner til at det er slik. Men det OSSE kritiserer, er det såkalte arealtillegget. Stemmer til folk i Finnmark teller mer enn dobbelt så mye som stemmer andre steder. Hvorfor? Fordi de lever i et tynt befolket område. Reglene er så absurde at saltinnholdet i vann avgjør!

• Arealet av fjorder, teller ikke.
• Elver og innsjøer, gjør at velgerne får mer makt.

Skulle samme regler vært brukt i kommunevalg, ville stemmene til folk i Holmenkollåsen hatt større vekt enn hos de som bor på Tøyen. Men akkurat dette er det ingen politikere som ønsker, pussig nok?

Så hvordan svarer denne dama på denne kritikken? Sitat:

 – Dette er et system som Norge ikke er alene om, og det kommer til å bestå, sier Navarsete, som likevel ikke ser bort fra at en ny debatt kan blusse opp i kjølvannet av rapporten.

Så det at andre land er udemokratiske, mener hun er god nok grunn til at Norge også skal forbli det?

Hun innser også at dette kan diskuteres, men sier klart på at systemet vil bestå. Og det har hun nok rett i. Ingen politikere som tjener på urettferdighet, har vel noensinne ønsket rettferdighet