Hva med kameraer for å berge menneskeliv?

Det kan selvsagt være at jeg har feil. Men for meg virker det som om myndighetene pøser på med kameraer og overvåking ene og alene for å tyne bilister for penger. Når man kjører bil, er det ikke lenger det å unngå ulykker som har første prioritet. Det er viktigere å unngå å bli knepet i en aller annen automatisk kontroll.

Selvsagt kan man unngå bøter hvis man f.eks. alltid respekter fartsgrenser. Men det krever at man har blikket konstant mot fartsmåleren. Det å holde seg under fartgrensen, er viktigere enn å holde god avstand til bilen foran?

I så måte er det kanskje ikke så merkelig at det stadig kommer meldinger om bilister i feil kjøreretning. Det er jo ingen kameraer som sjekker hvilken vei man kjører. Damen som kjørte mot kjøreretningen på motorveien, holdt lav hastighet. Ingen automatiske kameraer avslørte henne.

Så hvorfor ikke sette opp kameraer ved avkjørselen til slike motorveier? Dvs. kameraer den andre veien! Når noen kommer inn den gale veien, får politiet automatisk melding. Bilister lenger bortover, får automatisk rødt lys. Dermed kan ulykker unngås.

Kort sagt overvåking for å redde liv, ikke for å tyne bilister for mer penger. Selv jeg kunne ønske slik overvåking velkommen Men slike kameraer er vel ikke politikerne interessert i?

Ros til det offentlige #2

For en del år siden, hadde jeg en politisk diskusjon med en kamerat. Vi var begge på høyresiden i norsk politikk. Men han mente at badeanlegg var en offentlig oppgave. Jeg forstod aldri helt argumentene hans. I ettertid har jeg mistanke om at han selv satte litt for stor pris på subsidierte billetter.

På samme måte er det med meg og offentlige bibliotek. Jeg leser mange bøker. Likevel kan jeg ikke huske sist jeg kjøpte en ny bok. Det blir i stedet til:

• Hamstring av bøker loppermarkeder og brukthandlere,
• lån og gave fra venner &
• bruk av offentlige biblioteker.

Så hvordan stiller jeg meg til spørsmålet om brukerfinansierte biblioteker?

• Rent prinsipielt synes jeg slikt er riktig. Hvorfor skal du betale for at jeg skal låne en bok?
• Personlig har jeg store fordeler av nåværende ordning!
  

For den dagen det koster å bruke et bibliotek, tviler jeg på om jeg lenger vil benytte meg av slikt. I mellomtiden snylter jeg på alle de andre som er med å betale for dette. Men jeg kommer nok aldri til å delta i noen protester, hverken for eller i mot offentlige biblioteker. Jeg benytter meg flittig av tilbudet, men innser at det kan virke litt urettferdig.

Nå kunne jeg selvsagt kommet med mange mange fagre ord om samfunnsnytten. Kanskje tatt med noe om alle de fattige barna som har glede av dette tilbudet. Men det ville blitt litt hyklerisk?

Men det jeg kan gjøre, er å rose de ansatte! For dette er en yrkesgruppe jeg er imponert over. Også disse tilhører gruppen av folk som virkelig vil hjelpe, vil yte service og gjør det!

Og så lenge dette fungerer så utmerket, så synes i det minste jeg at dette utmerket godt kan fortsette!.

PS: Illustrasjonsbildet er fra en avdeling av Deichmanske bibliotek i Oslo som er stengt i hele juli. Litt trist kanskje? Spesielt for de barna i bydelen hvis fattige foreldre ikke har råd til å dra på sommerferie? Men selv jeg innser jo at av og til må også det offentlige spare litt.

Ros til det offentlige #1

Fikk i går en telefon fra lege på sykehus A. Hun kunne fortelle meg at en eldre slektning av meg hadde fått noen problemer, og blitt sendt til sykehus B, et stort sykehus.
 
Jeg ringte dit, og fortalte hvem jeg var. Og jeg ble satt over til en annen telefon. Og der ble jeg så satt over til en trådløs telefon som en av de ansatte tok meg seg til min slektning. Jeg fikk pratet med henne, og fikk vite at alt var i orden.

I ettertid slo det meg at her var det så utrolig mye som faktisk fungerte slik det skulle.

• Legen på sykehus A ville virkelig hjelpe min eldre slektning. Hun var både trivelig og hyggelig. Vi diskuterte litt om problemene, og hun hadde mange gode tanker.
• Datasystemet på sykehus B fungerte perfekt for å spore opp min gamle slektning.
• Det at jeg fikk snakket med min gamle slektning så raskt, var fordi de ansatte ville hjelpe både henne og meg.
• Behandlingen som min gamle slektning får, er imponerende.

Det kan jo nevnes at når jeg besøker min slektning, er det rett og slett trivelig. Jeg får som oftest servert kaffe, og de besvarer spørsmålene mine på en hyggelig og profesjonell måte.

Mye annet jeg kunne fortelle. Blant annet litt om hvordan min slektning av og til kanskje ikke alltid er like lett å ha med å gjøre? Jeg kunne kanskje også tatt med hvilke sykehus det var snakk om. Men slike ting velger jeg å holde tilbake. Dessuten har jeg erfart tilsvarende på alle sykehus hvor jeg har besøkt venner og slektninger. Folk som jobber der, vil virkelig hjelpe til, og de gjør det. Jeg får følelsen av at de alle er engler i hvitt.

Så hvis du jobber på et sykehus, kan du trygt anse denne artikkelen som en ubetinget ros til deg og dine kollegaer. Takk for en ypperlig innsats!

Kanskje Kristin ønsker seg en Berlin-mur?

Da de prøvde å lage et sosialistisk paradis i Øst-Tyskland, oppstod et problem. Det var ikke alle innbyggere som ville bidra. De dyktige verdiskaperne var så egoistiske at de rett og slett flyttet til Vest-Tyskland. For å sette en stopper for dette, bygde man Berlin-muren. Og det fungerte! Ser man på DDR isolert, ble dette et av verdens mest lønnsomme byggverk. Diktaturet kunne dermed overleve over et kvart århundre til før systemet kollapset.

I Norge har vi et tilsvarende problem. Folk vil ikke bidra til fellesskapet. Dette gir seg utslag på flere måter:

• De jobber svart,
• noen bare lar være å jobbe &
• noen flytter til utlandet.

Av de siste, har vi nå Stein Erik Hagen som flytter til Sveits. Og, bare for å presisere: jeg synes ikke noe synd på ham! Men jeg ser heller ingen grunn til å latterliggjøre ham eller beskylde ham for egoisme. Hvorfor skal vi forvente at han blir boende i Norge hvis han taper millioner på det?

Det er mye trist med denne saken. Det å flytte fra et land, medfører at familie og venner mister kontakt med hverandre. Og uansett om man liker mannen eller ikke, så har han bidratt med verdiskapning i landet. Og uansett hvordan man tolker skatteregnskapet hans, så har og hans virksomhet bidratt med mange penger til det offentlige, ikke minst indirekte.

Trist også hvordan noen overhodet ikke er villig til å trekke lærdom av dette.

Mali Steiro Tronsmoen, leder i Sosialistisk Ungdom, synes det er gledelig at Hagen forlater Norge.

- Vi tilbyr oss å betale flybilletten ut av landet. Vi synes det helt greit, og klarer oss uten den egoisme og sytekulturen Hagen har bidratt med. Det er ikke han som skaper verdier: det er det arbeidsfolkene i bedriftene som gjør, sier Tronsmoen.

Hun håner ham, synes det er gledelig. Og hun benekter at der er han som skaper verdier. All ære gis til arbeidsfolkene i bedriftene. Men ikke ett ord om hvem det er som skaper bedrifter. Til det trengs det risikovillig kapital. Og den kapitalen er nå i ferd med å forsvinne ut av landet.

Hadde Hagen vært smart nå, hadde han selvsagt takket ja til tilbudet om å betale flybilletten ut av landet. Da kunne han visst at han har forretningsvett, eller i det minste avsløre Tronsmoen i en blank løgn

Men mest negative er at ingen innser at dette bare er toppen av isfjellet. Hva med alle andre som gjør tilsvarende i mindre skala?

• Hva med de som grunnet skattenivået og skjemaveldet, lar være å etablere firmaer?
• Eller de kanskje bare legger ned virksomheter i all stillhet. De bare orker ikke mer?
• De som rett og slett lar være å jobbe fordi det ikke lønner seg. Alt forsvinner i skatter og avgifter.
  
• Hvor mange av de arbeidsledige og uføretrygdede er det som faktisk kunne ha jobbet hvis de var motivert for det?

Jeg vet ikke! Ingen kan vite dette sikkert. Men Halvorsen & co. er naive hvis de tror folk frivillig vil stå på og slite seg ut hvis de ikke har noe igjen for det. Uansett hvor saftig et eple er, vil det alltid være begrenset hvor mye saft man kan presse ut av det?

Men kan det være at eksos fra biler påvirker sola?

Hovedgrunnen til at jeg er skeptisk til klimahysteriet, er Gro Harlem Brundtlands utsagn om at det er «umoralsk å tvile». Når den dama er sikker på noe, blir jeg alltid meget, meget skeptisk.

Andre litt mer relevante faktorer som spiller inn:

• Regjeringsmedlemmer er merkelig glade i selv å ta fly hit og dit, gjerne privatfly.
• Oljeboringen fortsetter for full styrke.
• Gasskraftverk bygges.
• Og det virker som om det bare er CO² fra biler som er skadelig. Utslipp fra båter og fly er liksom ikke så farlig?

Dette kan virke litt flåsete av meg, kanskje? Men hvis medlemmer av den rød-grønne regjeringen virkelig var redde for klimaet på jorden, hvorfor endrer de ikke selv sin adferd? Og, nei, jeg blir ikke imponert over at de bruker skattebetalernes penger på å kjøpe såkalte miljøkvoter som avlat.

Men ikke dermed sagt at det ikke kan være at utslipp av CO² kan medføre global oppvarming. Men for meg virker det mest som en trussel man kan bruke for å øke skatter og samtidig sikre egne stemmer.

I så måte er det morsomt å en sammenheng mellom sola og klimautviklingen. Tenk hvis dette er tilfelle! Og hvis Brundtland & co. også har rett, må det bety at CO²-utslipp på jorda på en eller måte påvirker solas utstråling. Og, tenk, da er det ikke bare klimaet på jorda som blir påvirket, men klimaet på alle planeter og måner i hele solsystemet

Hvorfor snakker ingen om Laffer-kurven?

I følge VG er det massiv motstand mot skatteøkning. Jeg tviler! Slike målinger avhenger av hvordan spørsmålene stilles.

- Vil du at de rike skal betale mer i skatt slik at vi kan behandle de syke små barna og gi eldre en verdig alderdom?

Eller:

- Vil du betale mer skatt slik av Giske & co. kan pøse ut enda mer penger på operaen, nynorsken og støtte til muslimene?

Uansett må vi ha noen skatter for å bevare sivilisasjonen. Men det stort sett ingen vil innse, er at skatter kan ikke økes i all evighet. Før eller senere vil det bli mindre inntekter til staten hvis man øker skattene.

Oppe til høyre har jeg lagt inn den såkalte Laffer-kurven, popularisert på '80-tallet. Men de originale tankene er minst 632 år gamle.

• Til høyre har vi skatteprosenten, fra null til hundre
• Oppover har vi statens inntekter, fra null til et ubestemt tall
• Selve kurven viser statens inntekter ut fra gitt skatteprosent.

Det er ingen som vet hvordan denne kurven virkelig er. Man har kun to sikre punkter:

• Ved 0% skatt, får staten ingen inntekter.
• Ved 100% skatt, er det ingen som gidder å jobbe. 0% skatt der også!

Nå kan det selvsagt være små unntak. Men stort sett må dette stemme. Og vi vet at staten får noen inntekter ved å ha en skatteprosent som er sted mellom null og hundre. Altså så det være én skatteprosent som gir staten maksimalt med inntekter. Hvis skatten økes mer enn dette, vil det medføre mindre inntekt til staten.

Hvor er dette maskimalpunktet? Jeg vet ikke! Men jeg har mistanke om at vi forlengst har passert det. Og det mange ignorerer, er at før eller senere vil man nå dette punktet, hvis man da ikke har gjort det allerede. Likevel ønsker de likevel å øke skatter og avgifter, uansett

PS: En annen sak er at hvis man bommer på maksimalpunktet, er er det vel best å ha for lave skatter enn for høye? Det at folk jobber og produserer noe, er vel i seg selv et gode?

Det gjelder å velge riktig avhengighet

Om det virkelig stemmer at lastenes sum er konstant, vet jeg ikke. Men jeg har innsett at mange folk er avhengige av forskjellige ting. Og det er absurd å observere samfunnets inkonsekvente holdning til disse forskjellige tingene.

En gang hadde jeg den naive holdningen om at folk måtte da bestemme selv.

- Det er jo bare å slutte hvis de negative konsekvensene ble for store?

Men så prøvde jeg å slutte å drikke kaffe. Og jeg forsøker fortsatt,15 år senere. Men heldigvis er kaffeavhengighet av de ting samfunnet tolererer. Er det snakk om alkohol eller tobakk, blir man behandlet verre. Ikke direkte forbudt, men hardt straffet likevel.

Er man avhengig av TV eller en eller annen sprø religion, så anses ikke det en gang som avhengighet, uansett hvor store deler av livet sitt man kaster bort på slikt.

En gammel dame jeg kjenner, er pilleavhengig. Og der har samfunnet full toleranse. Hver dag får hun medisiner levert på døra, 100% gratis:

• Intet forbud,
• ingen pekefingre &
• absolutt ingen krav om at hun må holde seg unna andre stoffer.

Bra for henne! Godt mulig det er dette som berger livet hennes?

Men er man avhenging av heroin, så er det null respekt. Forbudt er det også. Og ønsker man at samfunnet skal hjelpe en, blir man møtt med krav som tydeligvis ikke er basert på at folk faktisk er avhengige. Les bare Dagbladets - Bruker livreddende medisin som dressur.

PS1: Det ikke mange innser, at mange av problemene med grunnet narkotika er fordi det er forbudt. I1972 kom Milton Fridman med følgende retoriske spørsmål i Newsweek, Prohibition and Drugs:

Legalizing drugs would simultaneously reduce the amount of crime and raise the quality of law enforcement. Can you conceive of any other measure that would accomplish so much to promote law and order?

Over 31 år senere har jeg fortsatt til gode å se at noen har kommet med noe svar.

PS2: Og hvorfor tolererer samfunnet at folk spiser seg til døde? Akkurat dette ble satt på spissen i en kommentar fra Ron Paul under en diskusjon i 1988:

0:53 i videoen kommer den klassiske kommentaren:

- Why don't they put you on a diet? You're a little overweight!

Studer det herlige utrykket til den politisk korrekte tjukkasen når hans egen avhengig av noe usunt blir påpekt!

Presidentvalg i USA sammenlignet med stortingsvalg i Norge

Fortsatt noen som husker presidentvalget i USA da Bush jr. ble president selv om han fikk færre stemmer enn Gore? Norge er verre!

Både i USA og Norge er det merkelige valgordninger. En av reglene i USA har sin bakgrunn i et kompromiss i da de snekret sammen grunnloven. Hvordan sikre at de minste statene fikk innflytelse i den nye unionen? Resultat ble at hver stat får et visst antall valgmenn i henhold til befolkningen. Men hver stat får minst tre valgmenn. Og dermed ble Bush jr. president som følge av fordelingen basert på folketellingen i 1990. Det pussige er at hadde man brukt resultatene fra folketellingen i 2000, ville Gore ha vunnet. Men slik var ikke reglene.

Over til Norge. Her har vi regler om arealtillegg. Dvs. at jo mer spredt befolkningen er i et fylke, dess større makt får de ved Stortingsvalg. Hvorfor? Ha'kke peiling! Men særlig demokratisk blir det ikke. Kanskje man skulle hatt samme regler ved kommunevalg? I Oslo kunne stemmene til de i Holmenkollåsen telt det dobbelte av de som bor på Tøyen.

For det er slik reglene fungerer. Stemmer i Finnmark teller mer enn dobbelt så mye som stemmer i Vestfold. Hvorfor?

PS: En av de som så inderlig vel tåler den norske urettferdigheten, er Grete Faremo. På tampen av 2007 hadde hun en kronikk i Aftenposten med bl.a. dette:

Vi så at et uryddig og udemokratisk valgsystem medførte at Al Gore, som klart vant folkets stemmer, måtte gi fra seg presidentembetet til George W. Bush i 2000.

La oss se på hvor udemokratisk valget i USA var:

Kandidat	Antall stemmer
George W. Bush	50.460.110
Al Gore	51.003.926

Antall stemmer til Gore delt på antall stemmer til Bush gir forholdet: 1,011. Hva så med det norske stortingvalget i 2005?

Partier	Antall stemmer
A + Sv + SP	1.265.628
FrP + H + V + KrF	1.287.338

Antall stemmer til opposisjonen på Stortinget delt på antall stemmer til regjeringspartiene gir forholdet 1,017. Altså større ulikhet enn i det valget som Faremo kritiserer.

Men, selvsagt, alltid lett å kritisere et system i en annen verdensdel. Hva da med systemet i hennes eget land som gir makten til hennes egne venner?

Hvorfor har vi skatter og avgifter i dette landet?

Skatter og avgifter er i bunn og grunn en genial metode for å skape og opprettholde et sivilisert samfunn.

• Alle som er i stand til det, er med å bidra.
• Alle, både friske og syke, får nyte godt av offentlige tjenester.

Men hvilke tjenester skal det offentlige påta seg? Alle er vi enige om visse basistjenester:

• Sikkerhet mot eksterne fiender, dvs. offentlig et finansiert militærvesen.
• Sikkerhet mot interne fiender, dvs. et offentlig finansiert politi.
  
• Et sosialt sikkerhetsnett, dvs. offentlig finansiert helsevesen og trygdeordninger.

I tillegg kommer veier og annen infrastruktur som vanskelig kan finansieres privat. Alle er vel enige i dette?

Men, sukk, makt til å skrive ut skatter blir misbrukt makt. Politikerne synes det er morsomt å finansiere ting som både operaer, nynorske ordbøker og såkalte muslimske råd. Og dermed blir det stadig mer og mer skatter.

Infrastrukturen forfaller, og politikerne setter opp stadig flere bomstasjoner og automatiske fartskontroller for å tyne mer og mer penger ut av bilistene.

Og hva med basistjenestene? Et godt eksempel er fra Mandal hvor politiet slapp løs en tyv fordi de hadde hverken tid eller tolk til å følge opp saken. Er det rart man blir oppgitt over Norge? Finnes det noen annet land i verden hvor man kan slippe unna slikt hvis man snakker et språk det lokale politiet ikke forstår

Selv sitter jeg og lurer på hva som er poenget med å betale skatter og avgifter? Det eneste grunnen er vel fordi noen har makt til å tvinge oss til å gjøre det

Men hvordan få opp folk om 'morran'?

Tankevekkende forslag:

Sosialklienter må komme seg tidligere opp om morgenen, mener Frp, som vil innføre krav om at personer som mottar sosialstønad får en døgnrytme lik folk som jobber.

I utgangspunktet ikke dumt. Spesielt passer dette for arbeidsledige. De er jo pliktige til å være disponible hver eneste dag de mottar støtte. Men i praksis?

Olsen ser for seg en ordning der sosialklientene må møte opp til frokost i tidsrommet mellom klokken 8 og 10 på for å få sosialstøtte.

Jo, det kan gå. Men det krever et system med registrering og sjekk av at folk virkelig er den de utgir seg for å være. Man kunne kanskje brukt fingeravtrykk tilkoblet en billig PC?

• Raskt,
• billig &
• sikkert!

Men det vil vel mange protestere mot? Uansett er det ikke viktig at systemet der og da gjenkjenner og bekrefter at de som registrerer seg, er de reelle personene. Men systemet må ha mulighet for stikkontroller og full etterkontroll ved mistanke om at noe er galt.

Og hvis man innførte slikt, ville det kunne ha flere positive effekter:

• Først og fremst vil dette sabotere for de som er i full jobb samtidig som de mottar støtte.
  
  
• Dette vil også ødelegge for arbeidsledige som er på ferie eller har opphold på andre steder uten å melde fra.
   
  
• Systemet vil også sette stopper for enkelte rene svindelforsøk. Tro hvor mange som nå får støtte under forskjellige navn?
   
  
• Dette vil også heve terskelen for å motta slik støtte. Samtidig vil det være en god trening for enkelte i å komme seg opp om morgenen. Bare det å måtte gå eller sykle til et slikt kontor hver dag, vil kunne bedre den fysiske helsen for enkelte arbeidsledige.
   
  
• Tilbydere av arbeid vil ha et sted hvor de vil kunne komme i kontakt med arbeidssøkere.
   
  
• Hvis det virkelig blir snakk om frokostservering, eller i det minste kaffe, vil dette bli et sosialt møtested for sosialklientene? Bare det kan bedre den psykiske helsen for mange?
  

Samfunnet kan tjene på dette. Noe vil det koste. Men man vi garantert få færre på trygd. Det vil også kunne medføre bedre psykisk og fysisk helse for sosialklienter. Men, obs, det viktig med frokost og/eller kaffeservering. De som blir tvunget til dette, bør ikke oppleve dette som ubetinget negativt

PS: Det dumme er at forslaget kom fra FrP. Da er det jo garantert å ikke bli innført de første ti årene. Men kanskje senere?

Jo, visst har AUF rett, men også feil

Sitat fra VGs - Verre for unge på jobben med Frp:

AUF-lederen kritiserer spesielt Fremskrittspartiets forslag om flere midlertidige ansettelser.

- Dette rammer ungdom i etableringsfasen hardt. Du kan ikke gå til banken for å få lån dersom du ikke vet om du har fast jobb det neste halvåret. Mange vil kunne oppleve usikkerhet i månedsvis, kanskje til og med i flere år, sier Henriksen.

Han har nok rett i det. Men legg merke til ordet usikkerhet! Tenk på så situasjonen til arbeidsgiver:

- Jeg vet intet om denne ungdommen. Han eller hun har aldri hatt jobb før. Skal jeg ta sjansen på ansettelse? Tør jeg virkelig å ansette denne gutten/jenta?

En slik arbeidsgiver vil være usikker. En mulighet kunne vært midlertidige ansettelse.

- Hvis dette er en som ikke klarer å stå opp om morgenen, så er det rett ut av døra!

Kynisk? Ja, visst! Kanskje arbeidsgiveren vil spekulere i midlertidige ansettelser. Men uten en slik mulighet, vil den ansatte ha en sikkerhet som gjør at arbeidsgiver kanskje ikke tar sjansen på å ansette. Gjør man det vanskelig eller umulig å kvitte seg med ansatte, gjør man det også vanskelig og umulig for ungdom å komme i jobb. Tro om noen i LO eller AUF er i stand til å innse dette? Eller går det kanskje på viljen til å innse slike fakta

Velkommen til min politiske blogg!

Velkommen til min blogg hvor jeg har tenkt å poste politiske tanker, idéer og spørsmål!

Selv er jeg på høyresiden i norsk politikk. Som oftest stemmer FrP. Men jeg er altfor vinglete, usikker og skeptisk til å bli medlem det eller andre partier.

Typisk var valget for noen år siden. Jeg vurderte om jeg i det hele tatt skulle gidde å stemme! Men 1. mai så jeg på nyhetene i TV. Det var noen blitzere som protesterte mot en eller annen FrP-politiker. Og da jeg så den oppførselen, tenkte jeg for meg selv:

- Disse folka vil ikke at jeg skal stemme Frp!

Så da gjorde jeg det! Mer skal det ikke til for å overbevise meg.

PS: Jeg prøver å ikke være fanatisk. Så jeg er takknemlig for innspill, enten direkte til liberalsk@gmail.com eller som kommentarer i bloggen. Men, obs, jeg fjerner alt som har med hets, spydigheter, usakligheter og personangrep. Og det kan være en fordel å bruke litt tid på fjerne skrivefeil Hvis ikke du gidder å lese gjennom det du skriver, hvordan kan du da forvente at andre vil gjøre det?