Tidligere blogget jeg om hvordan samfunnet belønner det å ikke jobbe. Her er konkret eksempel på hvordan samfunnet straffer det å gjøre noe nyttig. Det er snakk om en innvandrer som lojalt følger opp kravet om å lære seg norsk. Problemet er at siden han er arbeidsledig og går på dagpenger, så mister han støtte. Og det er ikke NAV som skal kritiseres for dette. De følger bare reglene. Og disse reglene kan enkelt oppsummeres slik:
- Er man arbeidsledig og mottar støtte, så forventes det at man jobber 100% med å få seg ny jobb.
- Hvis man gjør noe som helst annet, skal man miste støtte.
Men hvor mange er det som faktisk jobber fulltid, åtte-til fire, med å søke jobber? Hvis noen? I stedet får man:
- Økonomisk støtte for å gjøre ingenting &
- økonomisk straff for å gjøre noe!
En løsning hadde selvsagt vært å gitt denne fyren dispensasjon. Det vil si at han kunne fått lov til å bruke noen av de verdifulle timene til å gå på kurs i stedet for å søke jobber. Det hadde fungert, men hadde medført enda mer skjemavelde og offentlig byråkrati.
En annen løsning er å la ham og andre arbeidsløse gjøre det de vil uten å tape penger!
- Ta et kurs eller utdanning? Bra! Da får vi en bedre kvalifisert arbeidsstyrke.
- Ta seg en jobb? Bra! Da gjør folk nytte for seg, og det offentlige får mer penger som følge av skatter og avgifter.
- Prøve å starte opp et firma? Bra! Blir det suksess, vil samfunnet tjene på det.
- Drive dank? Ikke fullt så bra. Men det er jo det de fleste arbeidsledige uansett gjør?
Et problem er selvsagt at noen kanskje vil utnytte dette. Eller de vil utkonkurrere folk som allerede er jobb. Noen vil kanskje sørge for å miste en jobb slik at de kan ta seg betalt utdanning? Jo, men er ikke mye av dette tilfelle allerede i dag? Og selv om NAV ikke har noen offisiell statistikk over registrerte arbeidsledige som jobber svart, så betyr ikke det at slikt
ikke skjer?
Den virkelige løsningen hadde derfor på sikt vært å utvide ordningen. Det vil si rett og slett kutte ut arbeidsledighetstrygd og mange andre støtteordninger. I stedet kunne man innført såkalt borgerlønn. Alle får et gitt beløp fra staten, nok til å leve av men heller ikke mer. Hvis man så ønsket å tjene mer, eller så var det fritt frem.
Noen som ville utnyttet dette? Jo, kanskje! Men det er vel mange som allerede nå utnytter eksisterende ordninger. De kunne forsatt, men da uten det kostbare byråkratiet.
Vil folk flest utnyttet dette? Ville folk flest bare kuttet ut jobbet og drevet dank? Jeg vet ikke! Men er det ikke slik at folk flest
ønsker å jobbe, og de
ønsker å tjene mer enn det man kan få på sosialen i dag? Og før du dømmer om hva
andre folk ville gjort, så bør du kanskje stille deg spørsmålet om hva
selv ville ønsket