Herved introduseres Raja-faktoren i norsk politikk

Litt pussig med han Raja. En eller annen avis skriver om et eller annet. Og, vips, er Raja fremme med sin fulle støtte, eller motstand, eller kommentar om hvordan han opplevde dette. Nesten litt irriterende? Men dette kan også brukes til å måle Raja-faktoren!

Man tar bare utgangspunkt tidspunktet når en nyhet offentliggjøres. Ta f.eks. saken med fyren som Straffes for å lære norsk:

Publisert: 30.08.09 kl. 09:55

Litt senere, samme dag, kommer artikkelen Vil ha slutt på firkantet Nav-praksis:

Publisert: 30.08.09 kl. 14:42

Og der er selvsagt Raja avbildet med en bekymret og besluttsom mine. Altså en typisk Raja-sak! Og siden det tok 287 minutter mellom disse to sakene, har vi slått fast at saken har en Raja-faktor på 287!

Raja-faktoren kan også brukes på saker som ikke har med politikk å gjøre. Lynet slår ned i en et sted i Norge, og - vips - står han frem i artikkelen - En enorm røyksky sto opp fra hagen. Denne saken ble visstnok offentliggjort første gang samtidig med at Raja sto frem i artikkelen. Altså har vi her en Raja-faktor lik null!

Og hva kan man så bruke denne Raja-faktoren til? Tja, den kan jo måle mye rart:

• Hvor viktig Raja mener saken er?
• Hvor fort Raja klarer å få en tak i en journalist og en fotograf?
• Hvor viktig avisen mener Rajas meninger er?
  
• Hvor viktig Raja mener Rajas meninger er?
• Hvor viktig Raja mener Raja er?
  

Husk også at Raja-faktoren blir mindre dess raskere saken blir publisert! Man kunne kanskje si at viktigheten er omvendt proporsjonal av faktoren? Men det blir litt feil. Saken med lynnedslaget ville da blitt uendelig viktig

PS: Litt pussig kanskje hvordan lynet slo ned, uten at gresset ble det minste skadet?

Er det snakk om 101 eller 106 punkter fra Fremskrittspartiet?

Ingen stor overraskelse at politikere fra andre partier er negative til punktene fra Fremskrittspartiet. Og det er vel heller ingen stor overraskelse at jeg selv for det meste er positivt. Men jeg har i det minste lest gjennom alle punktene. Puh!

Selvsagt er det en drøss med punkter jeg overhodet ikke har noen sterke meninger om. F.eks. det med generalkonsulater i Minneapolis og Edinburgh. Hvor mange velgere er opptatt av dette?

Ellers merker jeg meg at heller ikke Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av å beregne summen av alle utgiftene hvis forslagene blir vedtatt. Men all ros til dem for i det minste å foreslå noen punkter som vil redusere statens utgifter. Og slik jeg ser det, vil også enkelte av punktene gi det offentlige større inntekter på sikt. Men jeg har en liten mistanke om at det i det beste fall vil ta litt for lang tid.

Det eneste jeg fant, som jeg var direkte uenig i, var å desentralisere beslutninger fra fra stat til kommune når det gjelder bl.a.:

• bruk av snøscooter,
• bygging i strandsonen og
• rovdyrforvaltning.

Her har vi vel typiske eksempler på det som kan blir tragedy of the commons. Alle taper på at små enkeltgrupper gjør det som lønner seg best for dem. Tre ting jeg derimot var meget enig i:

• Fjerning av bomstasjoner!
• Ikke mer tvungen sidemål!
• Slutt på NrK-lisensen!

Hver av de tre punktene ville i seg selv være nok til at jeg, med flere, ville stemt Fremskrittspartiet. Så hvorfor alle de andre punktene? Har de ikke lært at valgkamper vinnes ved kjøre frem få enkeltsaker?

Også litt merkelig at de ikke kunne legge ut alle punktene på en webside på en enkel over oversiktlig måte. Nå kan det være forskjellige meninger om hva som er lesevennlig. Og den diskusjonen hører hjemme i en annen blogg. Men hvis du vil skryte av at du faktisk har lest disse punktene, kan du enten hente frem PDF-fila fra Fremskrittspartiets hjemmesider eller gå gjennom min egen versjon med nummererte punkter:

1. Valgfrihet er viktig i et samfunn som respekterer at folk er forskjellige individer og har ulike prioriteringer. FrP vil derfor gi alle borgere retten til å velge mellom ulike offentlig finansierte tjenestetilbud, uavhengig av om eieren er privat eller offentlig. Det vil vi enten det gjelder skole, sykehus,sykehjem, hjemmehjelp, barnehage eller kontantstøtte, eller hvordan fødselspermisjon skal fordeles i familien.
2. Kreativitet og effektivitet er viktig også i offentlig sektor. FrP vil derfor la private bedrifter og idealister være med å løse de oppgavene som betales av det offentlige, enten det gjelder helse og omsorg, samferdsel, skole, kultur eller miljøtiltak.
3. Næringslivet skaper verdier og arbeidsplasser som styrker alle i samfunnet og gir oss mulighet til å løse oppgaver sammen. FrP vil derfor gjøre Norge til det mest attraktive stedet i hele Europa for å investere, utvikle og skape verdier og arbeidsplasser gjennom økte samferdselsinvesteringer, skattelettelser og avregulering.
4. Muligheten til å leve av egen inntekt gir folk verdighet og utløser skapertrang. FrP vil derfor at folk skal få bestemme over en større del av sin inntekt ved å redusere skatter og avgifter.
5. Folks behov for trygghet og rettferdighet er en helt grunnleggende forutsetning for god livskvalitet. FrP vil derfor prioritere kampen mot kriminalitet, gi rettferdige straffer og stramme kraftig inn på asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken.
6. Et lite land må prioritere og være tydelig på hva som er viktig i forholdet til andre land og internasjonale organer. FrP vil derfor prioritere landets sikkerhet, og utvikling av frihandel og demokrati.
7. Fremme nødvendige forslag som medfører valgfrihet for pasienten til å velge mellom offentlige og private sykehus. Herunder sørges det for at den kapasitet som finnes hos private sykehus og avtalespesialister kan benyttes.
8. Avsette øremerkede midler til økt kjøp av helsetjenester hos private for å redusere helsekøene.
9. Stykkprisandelen (ISF) økes til 60 prosent, slik at sykehusene får dekket sine utgifter knyttet til hver pasient man behandler, og med likebehandling av offentlige og private sykehus.
10. Starte arbeidet med innføring av juridiske rettigheter i eldreomsorgen, herunder lovfestet rett til folketrygdbetalt sykehjemsplass for alle som på faglig grunnlag har behov for det.
11. Starte arbeidet med å overføre ansvaret for finansiering av eldreomsorgen fra kommunene til staten.
12. Fremme forslag om hjemmel for obligatoriske underlivsundersøkelser for alle barn i risikogruppene for kjønnslemlestelse. Norge kan ikke lenger være bekjent av at grupper av jenter står utenfor samfunnets beskyttelse mot overgrep.
13. Utvide bruken av kapasitet hos private rus-, rehabiliterings- og spesialisthelsetjenester ved instruks til de regionale helseforetakene. Dette vil raskt bedre kapasiteten innenfor disse sektorene og gi raskere behandling.
14. La private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet.
15. Foreslå å redusere avkortingen av grunnpensjonen for ektefelle/samboere som ledd i målet om full avvikling i løpet av stortingsperioden.
16. Foreslå å fjerne avkortingen av arbeidsinntekt mot pensjon for 69-åringer slik at også disse kan jobbe ved siden av pensjon uten avkorting, slik 67-, 68- og 70-åringer kan.
17. Nedsette et utvalg i samarbeid med partene i arbeidslivet for å utarbeide forslag om lønnsløft i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
18. Etablere et prosjekt for å redusere omfanget av ufrivillig deltid innenfor helse- og omsorgssektoren.
19. Fremskynde arbeidet med full økonomisk likestilling av barn i offentlige og private barnehager.
20. Fremme forslag som styrker foreldrenes rett til å velge grunnskole for sine barn.
21. Foreslå å liberalisere privatskoleloven og gjøre den om i tråd med tidligere friskolelov.
22. Starte arbeidet med å utarbeide et standardisert opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele landet.
23. Starte arbeidet med å gjennomgå lærernes arbeidssituasjon og oppgaver med sikte på at mindre tid skal brukes på administrasjon, rapportering og byråkrati - og mer på undervisningssituasjonen.
24. Fremme forslag om innføring av karakterer fra femteklasse, og orden- og oppførselskarakterer fra tredjeklasse fra skoleåret 2010-2011.
25. Innføre åpenhet om nasjonale prøver og resultater i skolen. Både elever og foresatte må tillates å få innsyn i sin skoles prestasjoner som grunnlag for sine valg.
26. Påbegynne arbeidet med å sikre full økonomisk likebehandling av elever enten disse velger offentlig eller privat skolealternativ.
27. Fremme forslag om å fjerne obligatorisk eksamen og undervisning i sidemål.
28. Gi støtte til førsteåret av en fireårig bachelorgrad til studenter i de 98 landene som i dag ikke er omfattet av ordningen.
29. Intensivere arbeidet mot mobbing i skolen gjennom ansvarliggjøring av mobberen/mobberne. Et ledd i dette kan være å ta mobbere ut av læringssituasjonen fremfor at mobbeofre må flyttes til en annen skole.
30. Forberede arbeidet med nedleggelse av fylkeskommunen som administrativt og folkevalgt nivå. Målet er flest mulig beslutninger ned på lokalt nivå, og å desentralisere makt der dette ikke omfatter rettigheter staten bør ivareta overfor den enkelte innbygger.
31. Påbegynne arbeidet med å kartlegge og overføre oppgaver og myndighet fra stat og fylkeskommunene til primærkommunene.
32. Foreslå at bompengeinnkrevingen fra bilistene opphører fra og med 1. januar 2010 og at midlene til veiprosjektene tilføres fra staten inntil bompengeselskapene kan legges ned.
33. Initiere flere lokale samferdselsprosjekter som bruer, tunneler, havner og tilsvarende enkelttiltak med omfang inntil 500 mill. kroner, hvor lokale/regionale selskap bygger og eier i 25 år. Nedbetaling skjer ved statlige bevilgninger med trafikktelling som grunnlag.
34. Foreslå å reversere vedtaket om overføring av ansvaret for riksveier og -ferjer fra staten til fylkene, for å sikre et helhetlig, effektivt, sikkert og miljøvennlig riksveinett. Staten skal ikke fraskrive seg ansvaret for veinettet, og det er heller ingen grunn til å tilføre flere oppgaver til et unødvendig forvaltningsnivå som skal avvikles.
35. Legge til rette for å sette jernbaneinfrastrukturen på utvalgte strekninger ut på anbud, og åpne for konkurranse om å trafikkere flere strekninger. Dette vil gi et bedre tilbud til de reisende, spesifisert kvalitet på tjenesten og lavere utgifter for det offentlige til etablering og drift av tilbudet.
36. Godkjenne 110 km/t som fartsgrense på de beste motorveiene i henhold til anbefaling som foreligger fra Statens vegvesen.
37. Forsere arbeidet med bygging av midtdelere på utsatte strekninger i henhold til Statens vegvesens oversikt over prioriterte veier.
38. Etablere et prøveprosjekt for førerprøve i regi av godkjente kjøreskoler etter modell fra Danmark og Sverige, for å redusere ventetidene.
39. Strekningsvis fartsmåling (gjennomsnittsmåling) avvikles.
40. Sikre at personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturformål, umiddelbart etter at planene er godkjent skal ha rett til å innløse eiendommene til markedsverdi. Slik systemet praktiseres i dag medfører det at enkeltpersoner og familier som har fått sin eiendom beslaglagt, lever uvisse i årevis og uten mulighet til hverken å selge eller reetablere seg med ny bolig på en annen eiendom.
41. Fremme forslag om en salgsfullmakt for statlig nedsalg av eierandeler i aksjeselskaper som - over et hensiktsmessig tidsrom - gir anledning til å:
    - Gjennomføre nedsalg til 34 prosent eierandel i Yara International ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, StatoilHydro ASA og Telenor ASA.
    - Børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres til 34 prosent.
    - Børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre et nedsalg til 67 prosent, tilsvarende Regjeringen Stoltenberg 1s børsnotering og nedsalg av Statoil i 2001.
    - Børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 67 prosent statlig eierandel.
    - Børsnotere Mesta AS for deretter å selge seg ut av selskapet.
    - Redusere statens eierandel i Simula Research Laboratory AS til 60 prosent.
    - Avhende eierskapet i Cermac ASA, Flytoget AS og SAS AB.
    - Selge utvalgte deler av Statskog SFs produktive skogeiendommer.
    Det må være i statlige myndigheters interesse å føre en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag, samt å legge til rette for økt vekst i disse områdene. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være at statlige myndigheter lar lokalbefolkningen få forvalte ressursene som finnes lokalt.
42. Fremme forslag om å avvikle NRK-lisensen. NRK finansieres inntil videre over statsbudsjettet og det iverksettes en utredning om NRKs fremtidige arbeidsoppgaver og finansiering.
43. Foreslå å øke vrakpanten på biler til 22.000 kroner inntil videre. Dette tiltaket vil påskynde utskiftning av Norges aldrende bilpark, og ha positive effekter på miljø og sikkerhet.
44. Foreslå at drivstoffavgiften reduseres.
45. Foreslå at beløpsgrensen for tollfri import av varer fra utlandet økes til 1.000 kroner. Dette tilsvarer en justering i henhold til konsumprisindeksen, og utgjør både en forenkling og en avgiftslettelse for forbrukerne.
46. Øke tollfritaket for varer som bringes med fra utlandet fra 6000 kroner til 12.000 kroner. Det iverksettes en gjennomgang av øvrige beløpsgrenser og av innførselsrestriksjoner ved grensepassering. Gjennomgangen har som mål å redusere unødige restriksjoner, harmonisering med naboland og å forenkle regelverket.
47. Foreslå at momsfritak for frivillige lag og organisasjoner innføres fra og med 2010.
48. Gjennomgå regelverket med sikte på at dugnadsarbeid for frivillige lag og organisasjoner ikke skal utløse skatte- og avgiftsplikt.
49. Starte arbeidet med lovforslag som vil gi ligningsmyndighetene bevisbyrden i tvistesaker med skatteyter.
50. Foreslå å fjerne arveavgiften fra 1. januar 2010.
51. Starte avviklingen av formueskatten. Norge skal utvikles til et attraktivt sted å investere, utvikle arbeidsplasser og skape verdier.
52. Foreslå at skattefradrag for medlemskap i fagorganisasjoner erstattes av fradrag som kommer alle lønnstakere og pensjonister til gode, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Foreslå at:
    - Personfradrag økes fra (klasse1/klasse2) 40.800/81.600 kroner til 47.000/94.000 kroner.
    - Minstefradraget økes fra 70.350 til 82.000 kroner. (Samme sats – 36 prosent).
    - Minstefradraget for pensjonister økes fra 58.900/26 prosent til 72.000 kroner/36 prosent.
    - Innslagspunkt for toppskatt trinn 1 økes fra 441.000 kroner til 500.000 kroner.
    - Frikortgrensen økes fra 40.000 kroner til 70.000 kroner.
53. Foreslå lovendringer som sikrer at utgifter til særskilt gransking av automatisk fredede kulturminner, eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i kulturminneloven, bæres av staten.
54. Foreslå lovendringer som opphever den personlige bo- og driveplikt på landbrukseiendommer.
55. Foreslå lovendringer som opphever prisreguleringen på landbrukseiendommer
56. Foreslå å avvikle kontrollavgiften for fiskeflåten. Denne er en ekstra særavgift pålagt næringen i 2006, uten at dette finansierte nye tiltak. Dette er en ren ekstrabyrde for en avgiftstynget næring.
57. Legge til rette for etablering av nye konsesjoner på havbruk.
58. Foreslå lovendring slik at salg av øl og vin kan følge åpningstidene i butikkene.
59. Foreslå lovendringer som liberaliserer adgangen for varehandelen til å holde åpent på helgedager.
60. Foreslå at private vikarbyråer får mulighet til å formidle vanlige og yrkeshemmede arbeidssøkere til jobber, dersom NAV ikke klarer dette innen tre måneder.
61. Oppheve forskrift om utenlandsk bearbeidede jordbruksvarer. Dette vil igjen gjøre det mulig for all norsk næringsmiddelindustri å bearbeide norske landbruksråvarer i utlandet for salg på hjemmemarkedet. Det vil også styrke konkurransen på hjemmemarkedet til glede for forbrukerne.
62. Tillate økt biomasse i oppdrettsanlegg. Dette vil gjøre det mulig for oppdrettere å øke produksjonen i eksisterende anlegg. Det vil øke lønnsomheten og skape nye muligheter for en av våre fremste eksportnæringer.
63. Foreslå lovendring som fjerner revisjonsplikten for små aksjeselskap med under ti mill. kroner i omsetning, jf. Revisjonspliktutvalgets mindretall. Dette vil bety en betydelig forenkling for små aksjeselskap. Liknende reform er gjennomført i Sverige og Danmark.
64. Etablere en tiltakspakke for markedsføring av Norge i utlandet.
65. Si opp hovedavtalen for jordbruket som forberedelse til mer frihet for - og mindre reguleringer av - landbruksnæringen. Dette vil ikke ha betydning for den gjeldende jordbruksavtalen, men vil avslutte systemet for fremtiden.
66. Igangsette arbeidet med å ferdigstille forvaltningsplanen for nordområdene, med den hensikt å åpne for full fremdrift i petroleumsvirksomheten for Nordland VI, VII og Troms II i 2010.
67. Fremme en strategi for økt satsing på vannkraft i Norge, deriblant forenklet konsesjonsbehandling for modernisering av vannkraftverk og etablering av småkraftverk. Mer myndighet i småkraftsaker skal overføres lokal forvaltning. Vannkraft er ren, fornybar energi som skal utnyttes langt bedre enn i dag.
68. Igangsette arbeidet med å fremme en helhetlig energimelding og en helhetlig petroleumsmelding, med sikte på ferdigbehandling i Stortinget i løpet av første år.
69. Få fortgang i forhandlinger om grønne sertifikater ved å innta en mer teknologinøytral holdning enn dagens regjering.
70. Fremme forslag om ENØK-pakke med innføring av skattestimulans for ENØK- investeringer.
71. Fremme en tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen.
72. Ferdigstille/revidere norske forhandlingsposisjoner til klimamøtet i København. Norske interesser er at avtalen blir mest mulig global, hindrer karbonlekkasje, forplikter land til teknologiutvikling og -overføring, styrker det vitenskapelige arbeidet, stimulerer investeringer i fornybar energi og gir en bredere satsing på helhetlig CO₂-håndtering og bruk av CO₂.
73. Starte nye forhandlinger med Politiets Fellesforbund om lønn og arbeidsforhold for politiet. Oppnå ytterligere trygghet gjennom mer synlig og tilstedeværende politi som mer effektivt vil kunne forhindre og oppklare kriminalitet.
74. Foreslå å styrke politiets materiellanskaffelser og fjerne kjøretøyavgiften på politiets biler, slik det er gjort for andre utrykningskjøretøyer.
75. Styrke lokale politidistrikters mulighet til å prioritere oppgavene ved å tilføre dem økonomiske ressurser tilknyttet trafikkontroll fra UP .
76. Omdisponere deler av UP til en innsatsstyrke mot organisert/omreisende kriminalitet som beveger seg mellom de forskjellige politidistriktene.
77. Godkjenne lokale politivedtekter som regulerer tiggervirksomhet.
78. Fremme nødvendige lov- og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet gis myndighet til å håndtere mistenkte som unndrar seg kontroll.
79. Opprette en ny beredskapsgruppe bestående av medlemmer fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NAV og politiet for bistand i kampen mot bortføring av norske barn. Gruppen skal koordinere og legge til rette for trykk mot utenlandske myndigheter og involverte. Den skal kunne stoppe innkreving av barnebidrag fra gjenværende forelder og hindre videre utbetaling av barnetrygd til den som bortfører.
80. Fremme nødvendige forslag som sikrer økt opptak på Politihøgskolen fra neste semester.
81. Opprette ombudsmann for kriminalitetsofre for å styrke offerets rettigheter og muligheter til å ivareta sine interesser overfor både gjerningsmann og offentlig forvaltning.
82. Innføre uttalelsesrett for kriminalitetsofre/pårørende for alvorlig kriminalitet i forbindelse med den dømtes permisjon og frigang. Ofrenes og pårørendes rolle i norsk rettsvesen skal styrkes.
83. Innføre nødvendig begrensning i bruk av samfunnsstraff, slik at dette ikke omfatter grove voldsforbrytelser. Det strider mot folks rettsoppfatning, og truer den generelle sikkerhet, å la voldsutøvere slippe fengselsstraff.
84. Innskjerpe permisjonspraksisen for innsatte i fengslene slik at det ikke vil være mulig å få permisjon før fire femtedeler av straffen for de mest alvorlige forbrytelser er sonet.
85. Fremme de nødvendige forslag som medfører at flere skal sone dommen fullt ut. Dette gjelder spesielt forbrytere som står bak grov kriminalitet.
86. Foreslå økte ressurser øremerket narkotikahunder til fengselsvesenet, for å begrense den omfattende tilgangen til narkotika i norske fengsler.
87. Stanse muligheten for å etablere religiøse domstoler i Norge.
88. Fremme forslag om nedleggelse av Utlendingsnemnda.
89. Umiddelbart innføre en mer restriktiv praksis i utlendingssaker. Det gjennomføres full utnyttelse av eksisterende lovverks muligheter for streng tolkning, og for innstramminger i gjeldende regelverk.
90. Utsette ikrafttredelsen av ny utlendingslov, fordi den åpner for ytterligere liberalisering. Gjeldende lov beholdes mens en langt mer restriktiv lov utarbeides.
91. Heve inntektskravet for familieinnvandring for å motivere innvandrerbefolkningen til å ta utdanning og skaffe seg jobb, og for å sikre evne til forsørgelse for egen familie fullt ut.
92. Igangsette arbeidet med å etablere lukkede asylmottak for å hindre personer uten lovlig oppholdog identitetsløse fra å bevege seg fritt i landet.
93. Igangsette arbeidet med å etablere forvaringsplasser for å hindre personer som utgjør en sikkerhetsrisiko fra å bevege seg fritt i landet. Arbeidet vil inkludere de nødvendige lovendringer for å etablere et tydeligere rettsgrunnlag med hensiktsmessig omfang for å ivareta Norges og innbyggernes sikkerhet for liv og eiendom.
94. Etablere et forsterket krise-/hjelpesenter innrettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn, og de spesielle problemene disse opplever.
95. Prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket av Najmuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar).
96. Iverksette anskaffelse av fullgodt beskyttelsesutstyr til Forsvarets personell i utenlandstjeneste. Disse gjør en uvurderlig jobb med høy innsats, og skal ha det best tilgjengelige utstyr for egen sikkerhet.
97. Opprette et pårørendesenter for de som tjenestegjør i utenlandsoperasjoner. Dette er et rimelighetskrav overfor familien til den som tjener Norge i utlandet.
98. Foreslå å tilføre Heimevernet midler til økt øvingsaktivitet. Øvinger er en forutsetning for evnen til å ivareta de oppgave Heimevernet er pålagt.
99. Gjenåpne marinebasen Olavsvern i Tromsø. Dette er en svært viktig base for øving, tilstedeværelse og operasjoner i nordområdene, både for norske og våre alliertes skip.
100. Stoppe bistand til de palestinske selvstyreområder som direkte eller indirekte støtter undervisning med et anti-israelsk og antisemittisk budskap.
101. Avvikle bistand til ”Madras-skoler”, Hamas og organisasjoner knyttet til terrorvirksomhet.
102. Foreslå å avvikle budsjettstøtten til Uganda og Tanzania.
103. Igangsette en forvaltningsrevisjon av den samlede norske bistandsporteføljen med formål å avdekke grunnleggende svakheter med det norske bistandsengasjementet og rutinene for kontroll.
104. Gjenopprette generalkonsulatene i Minneapolis og Edinburgh.
105. Stenge ambassaden i Colombo (Sri Lanka), Antananarivo (Madagaskar), Managua (Nicaragua) og Kampala (Uganda), dels erstatte disse med ambassadekontorer.
106. Innføre nulltoll for flere utviklingsland, med kvotefri markedsadgang også for de tre lavinntektslandene som hittil er unntatt: Nigeria, Pakistan og Vietnam.

Og hvorfor ble det 106 punkter i stedet for 101? (Eller 100 som VG skrev?)

• Det kan være at jeg har gjort fem feil ved kopiering?
• Eller kan det være at noen i Fremskrittspartiet telte feil?

Men så tilfelle er det jo litt pussig at heller ingen av journalistene eller kritikerne klarte å telle riktig

Det er ikke NAV som skal kritiseres for dette

Tidligere blogget jeg om hvordan samfunnet belønner det å ikke jobbe. Her er konkret eksempel på hvordan samfunnet straffer det å gjøre noe nyttig.

Det er snakk om en innvandrer som lojalt følger opp kravet om å lære seg norsk. Problemet er at siden han er arbeidsledig og går på dagpenger, så mister han støtte. Og det er ikke NAV som skal kritiseres for dette. De følger bare reglene. Og disse reglene kan enkelt oppsummeres slik:

• Er man arbeidsledig og mottar støtte, så forventes det at man jobber 100% med å få seg ny jobb.
• Hvis man gjør noe som helst annet, skal man miste støtte.

Men hvor mange er det som faktisk jobber fulltid, åtte-til fire, med å søke jobber? Hvis noen? I stedet får man:

• Økonomisk støtte for å gjøre ingenting &
• økonomisk straff for å gjøre noe!

En løsning hadde selvsagt vært å gitt denne fyren dispensasjon. Det vil si at han kunne fått lov til å bruke noen av de verdifulle timene til å gå på kurs i stedet for å søke jobber. Det hadde fungert, men hadde medført enda mer skjemavelde og offentlig byråkrati.

En annen løsning er å la ham og andre arbeidsløse gjøre det de vil uten å tape penger!

• Ta et kurs eller utdanning? Bra! Da får vi en bedre kvalifisert arbeidsstyrke.
• Ta seg en jobb? Bra! Da gjør folk nytte for seg, og det offentlige får mer penger som følge av skatter og avgifter.
• Prøve å starte opp et firma? Bra! Blir det suksess, vil samfunnet tjene på det.
• Drive dank? Ikke fullt så bra. Men det er jo det de fleste arbeidsledige uansett gjør?
  

Et problem er selvsagt at noen kanskje vil utnytte dette. Eller de vil utkonkurrere folk som allerede er jobb. Noen vil kanskje sørge for å miste en jobb slik at de kan ta seg betalt utdanning? Jo, men er ikke mye av dette tilfelle allerede i dag? Og selv om NAV ikke har noen offisiell statistikk over registrerte arbeidsledige som jobber svart, så betyr ikke det at slikt ikke skjer?

Den virkelige løsningen hadde derfor på sikt vært å utvide ordningen. Det vil si rett og slett kutte ut arbeidsledighetstrygd og mange andre støtteordninger. I stedet kunne man innført såkalt borgerlønn. Alle får et gitt beløp fra staten, nok til å leve av men heller ikke mer. Hvis man så ønsket å tjene mer, eller så var det fritt frem.

Noen som ville utnyttet dette? Jo, kanskje! Men det er vel mange som allerede nå utnytter eksisterende ordninger. De kunne forsatt, men da uten det kostbare byråkratiet.

Vil folk flest utnyttet dette? Ville folk flest bare kuttet ut jobbet og drevet dank? Jeg vet ikke! Men er det ikke slik at folk flest ønsker å jobbe, og de ønsker å tjene mer enn det man kan få på sosialen i dag? Og før du dømmer om hva andre folk ville gjort, så bør du kanskje stille deg spørsmålet om hva selv ville ønsket

Irriterende småfeil hos Valgprat.no

Det å reprodusere innhold fra en webside over på en annen, er ikke lett. Og hos Valgprat.no dukker det opp slike små feil her og der.

Se bare hvordan &-tegnet mitt er blitt gjengitt på forsiden til Aftenposten.no:

Sikker er jeg ikke, men det kan være at de har et program som leser i følgende kode i en eller annen HTML-fil:

Ganske så upresist om FrP & Siv Jensen i Dagbladet

Og den gjengir dette som:

Ganske så upresist om FrP & amp; Siv Jensen i Dagbladet

Dermed tolker din nettleser det som nettopp & amp; i stedet for &. Litt mer korrekt i en oversikt:

Men der har de fordreid bildet jeg hadde lagt ved. Ikke pent mot damer å gjøre dem så tjukke i hodet

PS: Nei, det var ikke jeg som gav den opp-stemmen til mitt eget innlegg.

Også uklart om regjeringalternativer på sosialistisk side

Flere enn meg som er en smule oppgitt over regjeringsrotet på høyresiden foran Stortingsvalget? Ikke så mye bedre på venstresiden heller.

Sitat fra VGs SV i siget på ny meningsmåling:

Men SV-leder Kristin Halvorsen ønsker ikke å forholde seg til om hun blir avhengig av Rødt for å fortsette i regjering.
- Det gidder jeg ikke spekulere i. Vi må bare mobilisere som best vi kan for å sikre flertallet, sier hun til Dagbladet.

Hun gidder altså ikke en gang å spekulere i det som hele valget dreier seg om. Hvem skal regjere Norge

PS: Også Aftenposten kommer med dette sitatet hvor de henvises til Dagbladet. Men ikke klarer jeg å finne den relevante artikkelen på Dagbladets sider. Kanskje noe de ikke har lagt ut på nettet?

Ganske så upresist om FrP & Siv Jensen i Dagbladet

Fra forsiden til Dagbladet nå om FrPs garanti. Sitat:

Siv Jensen garanterer skriftlig nei til samarbeid

Det de skriver er at hun garanter at det vil være et skriftlig nei. Men hun har jo allerede skrevet noe. Hun har altså gitt en skriftlig garanti, ikke at hun garanterer at det vil bli noe slik.

Videre:

Garantien omfatter også budsjettstøtte til en borgerlig regjering.

Det er vel snakk om det motsatte. Dvs. at hun garanterer at det ikke vil bli en slik budsjettstøtte.

Nå blir dette heldigvis presisert i selve artikkelen:

- Dette er overhodet ikke noe nytt. Jensen har gjentatte ganger sagt at hun ikke støtter en borgerlig regjering Frp ikke er medlem av. Dette omfatter selvsagt også budsjettstøtte, sier kommunikasjonssjef Fredrik Färber.

Og det kan man kanskje forstå? Omtrent som noen unger trenger en ekstra spiller på laget.

- Men du får ikke lov til å røre ballen, altså? Det er bare vi som skal spille!

Selv små barn er vel glupe nok til å skjønne at uansett hvor dårlige de mener noen medspillere er, så kan de faktisk komme til nytte hvis man gir dem en sjanse

Hvorfor godtas skatt uten representasjon?

No taxation without representation! Et fint og bortimot selvinnlysende slagord. Ingen kan vel være uenig i det? Dvs. ingen bortsett fra norske politikere!

Et av fundamentene i et demokrati er at man skal kunne påvirke reglene via stemmeseddelen. Vi stemmer på politikere som så bestemmer skatten. Er det snakk om kommunale skatter og avgifter, har vi innflydelse via kommunevalgene. Selvsagt er det mange mangler og svakheter med dette. Men prinsippet er klart:

Ingen skatt uten mulighet til å påvirke!

Men hva da med de som har eiendommer andre steder enn der de stemmer i kommunevalg? Hvordan kan de påvirke hva politikerne i de andre kommunene gjør? Svar: Det kan de ikke! Man har f.eks. ikke stemmerett i den kommunen man har ei hytte, så fremt den hytta ikke ligger i ens egen bostedskommune.

I så måte dukker det opp et godt poeng i en artikkel om hytteskatten:

Både Skattebetalerforeningen og Huseiernes Landsforbund mistenker at mange kommuner vil ta hytteeiere spesielt hardt fordi de ikke har stemmerett i kommunene ved valg.

En løsning kan være å forby kommuner å vedta slike skatter. Men det vil være i strid med retten til lokalt selvstyre. En annen mulighet er å gi folk mulighet til å stemme der de har eiendommer. Folk skal fortsatt kun ha én stemme ved kommunevalg. Men de skal se få bestemme i hvilken relevant kommune de ønsker å avgi den stemmen Og hva bestemmer om en kommune er relevant for en velger?

• Hvis han eller hun har eiendom i den kommunen?
• Eller hvis velgeren må betale kommunale avgifter til den kommunen?

Så spørs det om politikerne vil vedta hytteskatt hvis de samtidig må gi alle hytteeire mulighet til å stemme ved neste kommunevalg?

Enda en brosjyre fra SV

Tidligere blogget jeg om en brosjyre fra SV. Fikk en ny brosjyre i postkassa nylig. Mye av det samme.

Denne gang er temaet:

For fred og utvikling

Er det noen partier som er mot fred eller utvikling?

Denne gang har de brukt et bilde som muligens er fra Gaza:

Over et halvt dusin gutter, kun gutter. Kan man anta at dette er fra et område for jenter ikke får lov å gå ut på denne måten?

Ellers er det mye av det samme. Fire ganger SV vil og lite om hva de faktisk har gjort. Dvs. denne gang har de i det minste noe de skryter av. Sitat:

At én prosent av Norges inntekter (BNI) nå brukes til bistand, er en stor seier for SV i regjering.

Er det alt de har oppnådd i løpet av fire år i regjering?

Andre ting fra brosjyren er at de vil avvikle norsk militær innsats i Afghanistan og i stedet satse på sivil og humanitær innsats. Er det ingen i SV som har fått med seg at Taliban gjerne myrder utenlandske hjelpearbeidere, også sivile?

De hevder også følgende:

I over 40 år har Israel okkupert Palestina ...

Tro hva SV egentlig mener med Palestina? F.eks. ikke ett ord om hva skal skje med Israel hvis Palestinerne får viljen sin. Hva skjer med alle de jødene som har flyktet fra arabiske land til nåværende Israel? (Faktisk flere enn arabere som flyktet fra dagens Israel.) Og etterkommerne deres?

Og, selvsagt, ikke ett ord om Kinas okkupasjon av Tibet! Mye morsommere og salgbart å rakke ned på Israel fremfor over en milliard kinesere

En kunstner må uansett selge seg selv til noen

Selv om jeg som oftest stemmer FrP, er det slettes ikke alt fra FrP jeg kan gå god for. Det er stort sett bare når det gjelder kultur, at jeg er bortimot 100% enig med FrP. Hvorfor kan ikke folk selv få bestemme?

Det betyr ikke at jeg er i mot kultur. Det er også en myte at FrP er mot kultur. Og hverken jeg eller FrP er totalt i mot at skattepenger kan brukes til kultur. Det nytter ikke med private betalingsløsninger for de som ønsker å se på en statue i en park.

Men hvorfor skal mine skattepenger brukes til kultur som jeg faktisk selv kan kjøpe? Hvorfor skal jeg betale tusener av kroner mer i skatt for at jeg skal kunne få rimelige teater- eller operabilletter?

Og selv om jeg ikke er enig med Høyre i kulturpolitikken, har Foss utvilsomt et godt poeng i Aftenpostens Ingen makt til Frp:

–Før i tiden fantes det kunstnere som levde av å slikke makten oppetter ryggen. De portretterte uten blygsel fyrster og andre notabiliteter, slik at de kunne henge opp sine flatterende portretter i palasset. Det er forstemmende å se hvordan mange statslønnede kunstnere og kulturbyråkrater i dag hyller sin egen statsråd, sier han.

Han har i det minste skjønt det. For at en kunstner skal få andre til å betale for seg, så må han uansett selge seg selv til noen. Og hvorfor ikke kreve at han eller hun da selger seg till de som faktisk må betale det det koster?

Men jeg er ikke imponert over hvordan han vil være med å hindre Fremskrittspartiet i å få noen styrende rolle innen norsk kulturpolitikk. Det er jo nettopp det FrP ikke vil. De vil ikke styre kulturpolitikken. De vil rett og slett overlate til folk selv å bestemme hva slags kultur de vil betale for

Når samfunnet belønner det å ikke jobbe

En fyr jeg kjenner, måtte gå til det skritt å bli halvveis uføretrygdet. Han kunne blitt 100% uføretrygdet, men han ønsket å jobbe. I den forbindelse opplevde han noe merkelig.

Han satt i et møte med en som informerte han om regler og praksis. Blant annet fikk han streng beskjed om ikke å jobbe mer enn 50%. Og som han sa det i ettertid:

- Hennes jobb bestod i å hindre meg i å jobbe!

Den dama gjorde bare jobben sin, til det beste for klienten i henhold til gjeldende regler. Jobbet han for mye, ville han tape all støtte. Men det var da litt pussig For det er faktisk slik i Norge at folk som mottar forskjellige former for støtte, vil tape penger på det. Konkret tilfelle:

Jeg tilbrakte noen dager på ei hytte på tampen av en vinter. Det var knallvær, og fortsatt skiføre. En kamerat lurte på om han skulle ta en tur oppom. Han var jo arbeidsledig. Men så fikk han en telefon fra en skole som trengte vikar noen timer. Og han stilte opp. Dermed jobbet han akkurat så mye at han gikk over en grense. Dermed mistet han støtten for den perioden. Ikke bare gikk han glipp av mange herlige skiturer. Han tapte tusener av kroner fordi han var så dum å jobbe.

Hans arbeidsmoral ble en smule svekket. I så måte har Clemet rett når hun slakter nordmenns arbeidsmoral. Men hun glemmer hvorfor arbeidsmoralen av og til kan være elendig. Man kan da ikke forvente at folk vil jobbe hvis de taper penger på det?

PS: Løsning? Negativ skatt! I første omgang kan man la den gjelde folk som går på trygd:

• De får det de får i dag. I så måte taper de intet.
• De får lov å gjøre hva de vil. Om så bare sløve, slik mange faktisk gjør i dag.
• Men hvis de vil jobbe, skal de få lov til det, uten å tape penger.

Jobber de gratis, er det greit. Man kan gjøre mye nyttig uten at man tjener penger. Og hvis de tjener de penger, er det også greit hvis de oppgir inntekten. Dermed får de offentlige også noen penger tilbake i form av skatter og avgifter. Men, selvsagt, skatten skal alltid være tilpasset slik at man aldri taper penger på å jobbe. Kort sagt:

• Flat skatt, men med samme grunnstøtte som tidligere!
  

Kunne ikke i det minste politikerne prøve dette? Et tidsbegrenset forsøk? Kanskje bare med en liten gruppe av trygdede? Det koster lite, og ingen vil tape på dette. Dvs. noen vil kanskje tape prestisje hvis det viser seg at dette faktisk fungerer?

Palestinsk barne-TV med antisemittisk budskap

Frp vil kutte Palestina-støtte. Sitat:

- Norske skattebetalere skal ikke betale for palestinsk hatpropaganda, sier Frp-stortingskandidat og byråd i Oslo Sylvi Listhaug til Vårt Land.

Dette mener KrF-nestleder Inger Lise Hansen er usannsynlig. Selv har jeg aldri sett noen oversikt over hva norske skattepenger konkret blir brukt til. Tro om Hansen har den fulle oversikten? Men at det finnes mye palestinsk hatpropaganda, kan vel ingen betvile. Se bare logoen til PLO! Et kart hvor Israel er utslettet, totalt.

Pussig nok er en del av det kartet også området som Israel erobret fra Jordan i 1967. Hvorfor var det ingen som snakket om at den såkalte Vestbredden var okkupert før den tiden

Og hvis man er interessert i mer hatpropaganda, kan man ta en titt på Palestinian Media Watch. Se f.eks. bare på denne videoen av de søte små barna som er glade for at mamma kom til Paradis fordi hun drepte jøder:

Eller hva med Mikke Mus-kopien som argumenterer for islamsk herredømme, ikke bare over dagens Israel, men hele verden:

Men, selvsagt, alle palestinere er ekstremt nøye med at ikke en eneste norsk skattekrone blir brukt til slik propaganda?

- Disse pengene fikk vi fra Norge, så de må gå til brød. Da får vi helle bruke noen av de andre pengene til å lage slike TV-program!

I følge Hansen må jo dette være mest sannsynlig?

Rosene til AP

For fire år siden kom jeg i snakk med ei trivelig AP-dame. Hun stod og leverte ut roser i forbindelse med valgkampen.

Kanskje ikke helt riktig publisere bildet usladdet uten hennes tillatelse? Derfor det gule rektangelet, beklager! Men hun var blid og hyggelig.

Men hun var ikke fullt så blid når hun kommenterte hva folk gjorde med blomstene hun delte ut:

Men hva hadde hun forventet? Slik er folk! Kanskje ikke alle, men mange. Og kanskje de følte det som en provokasjon? Å bli pådyttet slike roser fra et parti de misliker?

Selv blir jeg selv nesten litt provosert når jeg leser at Arbeiderpartiet bruker 2,5 millioner kroner på disse blomstene i år. Og det er selvsagt utenlandske roser som de kjøper inn. Fra Zambia i år som tidligere. Og det irriterer meg litt å vite at mesteparten av disse pengene, kommer fra skattepengene.

Men som symboler fungerer disse blomstene perfekt Holdbarheten er vel omtrent som varigheten av valgløftene?

Men har ikke SV vært et regjeringsparti i fire år?

Brosjyre fra SV i postkassa. Interessant lesing. Men ikke lett å se at det er regjeringsparti som står bak.

Den ene siden er brukt til et bilde av Kristin Halvorsen sammen med en dame i lyseblå uniform. Sykepleier? Ingen kan vel være i mot sykepleiere? Men typisk for norsk helsevesen, den dama jobber med papirer, ikke med pasienter.

Og slagordet?

Tid for rettferdighet!

Ingen kan vel være mot rettferdighet? Men hva mener SV med rettferdighet? Jeg har aldri sett noen enkel definisjon av begrepet rettferdighet fra det partiet:

• Er det rettferdig at Lise har én million kroner, mens Pål har intet?
• Er dette rettferdig hvis Lise har jobbet og spart de siste tjue årene, mens Pål har festet bort alle sine penger?
• Et det rettferdig at Lise tjener mer enn Pål?
• Er dette rettferdig hvis Lise samtidig har en studiegjeld fordi hun brukte 12 år på sin utdanning?

Men jeg forventer ikke noe klart svar fra SV. Men det jeg hadde forventet, var noen ord om hva partiet har utrettet de siste fire årene. Ikke ett ord om hva SV har utrettet i regjering. I stedet er det snakk om SVs mål og fire ganger hva SV vil. Har de intet de kan skryte av å ha gjort?

PS: I det kommende valget er det velgerne som er sjefen. Og som sjef, er man interessert hva de ansatte har gjort de fire første årene. Og hvis jeg hadde vært sjef, ville jeg vært skeptisk til noen som etter fire år i en jobb, kun snakket om hva han eller hun vil gjøre fremover

Og hva skjer når noen ber Kristin Halvorsen om unnskyldning?

Det er faktisk litt imponerende at Halvorsen, midt i en valgkamp, ber de fattige om unnskyldning. For det ble aldri noe 'pennestrøk' for å utrydde fattigdommen slik hun lovte for fire år siden.

Men hvorfor ikke komme med en unnskyldning også til Bondevik? Sitat fra TV2s artikkel om dette:

– Dette handler om politisk vilje. Dette er en skam, Bondevik, og nå har du hatt sjansen til å gjøre noe med det, sa Halvorsen i valgkampen i 2005.

Nå, ja, Bondevik ville uansett ikke ha stemt SV. I så måte ville en unnskyldning vært bortkastet. Og, selvsagt, Halvorsen hverken gjør eller sier noe som indikerer at hun vil ta konsekvensen av sin egen unnskyldning.

• Ikke vil hun ta selvkritikk mhp. at det kanskje er noe galt med hennes egen politikk.
• Ikke vil hun innrømme at Bondevik kanskje gjorde sitt beste.
• Og selvsagt går hun ikke av slike Anette Wiig Bryn gjorde.

I så måte kan man jo lure litt på hvor ektefølt den unnskyldningen er?

PS: Men hva hvis noen ber Kristin Halvorsen om unnskyldning? Hvordan reagerer hun på det? Selv kjenner jeg kun til ett tilfelle. Det var kanskje for 10-15 år siden.

En journalist hadde gjort en tabbe. I et intervju eller debatt med Kristin Halvorsen hadde han røpet navnet på et av barna hennes. Dette var totalt unødvendig og en idiotisk tabbe. Lørdagen etter ble journalisten konfrontert med dette i NrKs Ukeslutt. Journalisten var tøff nok til å stille opp der, sammen med Kristin Halvorsen. Og han la seg flat, totalt. Han innrømmet at det var en tabbe, & han beklaget det! Og den godeste Kristin? Hun fortsatte å skjelle ham ut og spørre ham om hvordan han kunne finne på å gjøre slikt. Journalisten beklaget, og Kristin fortsatte. Det ble faktisk litt pinlig. Journalisten spurte oppgitt om hva mer han kunne gjøre. Intet konkret svar fra Kristin, kun mer utskjelling

Kanskje de fattige i Norge kunne lære litt av henne?

Hvordan NrK bare forteller deler av historien

Nyheter på NrK i dag om et homofilt par som hadde blitt angrepet i Oslo. Da jeg hørte dette på radioen, hadde jeg visse tanker om noenlunde hvor dette kunne ha vært, og hva slags religion angriperen hadde.

På websiden om denne saken, stod litt mer om dette. Sitater:

De gikk hånd i hånd langs veien like ved der de bor på Grønland.

Mannen av utenlandsk opprinnelse ga klart uttrykk for hva han mente om normale norske verdier.
– Han sa: «det der liker jeg ikke. Dette er en muslimsk bydel».

Man kan vel si at jeg fikk bekreftet visse fordommer på den måten. Men det var da litt pussig hvordan radioen så beleilig unnlot å nevne noe om disse detaljene?

PS1: I nyhetene på Østlandssendingen 08:45 var det litt flere detaljer. Men. så vidt jeg hørte, ikke ett ord om det med av utenlandsk opprinnelse.

PS2: Selve artikkelen stammer fra NTB. Selv fant jeg disse detaljene først da jeg kom over artikkelen til Aftenposten. Artiklene hos VG, TV2 og Dagbladet viser heller ingen sport av sensur. Men, selvsagt, hos sistnevnte kommer det advarsler mot Fremskrittpartiet. Dagbladet har heller ikke tillatt noen form for kommentarer til denne artikkelen. Det virker som om de har visse fordommer om fordommer hos folk flest?

PS3: På mange måter må vel dette være til trøst for de som er både homofobe og islamfobiske. Det kan utmerket godt hende at Norge blir muslimsk i skremmende nær fremtid. Men da vil Norge samtidig også temmelig raskt ganske så homofritt?

PS4: Bildet oppe til høyre er jo lit morsomt, da? Er det ingen av de skeive som har fått med seg at muslimske homofile flykter til Israel av frykt for sine liv

Ikke klarer jeg å ha spesielt stor respekt for Rune Gerhardsen

Sitat fra Aftenpostens artikkel om budsjettsprekken i Holmenkollen-prosjektet:

Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo bystyre, Rune Gerhardsen, slakter Høyre/Frp-byrådet etter dagens rapport.

- Utbyggingen av Holmenkollen er sannsynligvis den største skandalen i det moderne Oslos historie.

Ikke har jeg tenk å bagatellisere en sprekk på over en halv milliard. Men skandale? Ikke kan jeg se at noen har bedratt, løyet eller gjort noe kriminelt. Og jeg har faktisk litt respekt for Anette Wiig Bryn som går av. Hun tar ansvar. Når så vi sist en politiker som gjorde det?

PS1: Og når vi først snakker om politikere som lyver og bedrar, hva da med Rune Gerhardsen selv?

• Hvilken rolle hadde han da bomringen ble vedtatt i sin tid?
• Og hva konkret gjorde han for oppfylle løftet om å legge ned den bomringen i 2007? Hvis overhodet noe som helst?

Å lyve og bedra velgerne på den måten, er vel en mye større skandale? Bare driften av denne bomringen vil totalt koste mer en dobbelt så mye som som denne sprekken som Gerhardsen omtaler som skandale.

PS2: Noen som husker at den samme Rune Gerhardsen i fjor ville skifte navn på Karl Johan? Hva skjedde med saken? Hvor seriøst var dette? Det passer kanskje å gjengi litt sladder fra noen som snakket med noen som hadde hørt noen spørre ham om dette.

- Du mener vel ikke dette seriøst?
- Nei, selvsagt ikke! Noe må man jo finne på for å få litt oppmerksomhet!

Jeg har full forståelse for at folk kan være skeptisk til troverdigheten av slikt sladder. Men hvis Rune Gerhardsen virkelig mente dette seriøst, hvorfor fulgte han det ikke opp

Berlin-muren var også lønnsom

Det er en ting mange glemmer om den forhatte Berlin-muren. Rent økonomisk var det muligens tidenes mest lønnsomme byggverk! Konkursboet DDR kunne overleve et kvart århundre takket være den.

Selvsagt var muren en katastrofe for hele Tyskland. Og lidelsene den påførte, kom aldri frem i noe regnskap.

Fullt så ille er det ikke med alle (mol)bomstasjonene i Norge. Men de er irriterende, og de er forhatte. Og de er like udemokratiske.

Bedre blir det ikke med 82 kroner i bommer fra Gardermoen til Hamar. De som før så inderlig vel tålte bomstasjoner i Bergen, Oslo og Trondhjem, blir nå plutselig (?) motstandere av slikt. Først tok de jødene ... ?

Og Stoltenberg viser utvilsomt DDR-logikk når han hevder at Norge ikke har råd til å fjerne bomstasjonene? Men, hvis vi ser bort fra de utenlandske bilistene, så er det nordmenn som betaler for alle bommene. En fordyrende, irriterende, udemokratisk og fullstendig idiotisk betalingsløsning

Er det bare FrP-politikere som er i stand til å innse dette?

Hva med forslaget i 'Yes Minister'?

Ola Borten Moe vil ha nytt valgsystem. Mange fornuftige tanker der om det som er galt med dagens system. Men han er kanskje ikke fullt så konkret når det gjelder alternativer. Hva med å bruke en idé fra serien 'Yes Minister'?

Detaljene husker jeg ikke. Det er vel ca. et kvart århundre siden jeg så den relevante episoden. Men så vidt jeg husker, var det snakk om to lag med énmannskretser. Overført til Norge vil det si at hver stortingsrepresentant blir valgt av en forsamling valgmenn som igjen er valgt av velgerne i hvert sitt distrikt. Eller for å være litt mer konkret.

• La oss anta det er 3.500.000 folk med stemmerett i Norge. (Ved valget i 2005 var det 3424.296.)
• Kubikkroten av 3.500.000 er ca. 152. Et passelig tall for en forsamling.
• Vi lar det derfor være 152 stortingsrepresentanter.
• Hver representant velges av 152 valgmenn (eller -kvinner).
• Hver av disse, velges av 152 velgere i en lokal valgkrets.

Du og dine 151 naboer velger ut en valgmann (eller -kvinne). Denne valgmannen møter opp sammen med 151 andre valgmenn fra det samme distriktet. Og det er disse som velger en stortingsrepresentant for alle de 152*152 = 23104 velgerne i disse 152 kretsene. Flere fordeler:

• 152 er et såpass lavt tall at alle kan forholde seg delvis til de andre.
• Ingen partier stiller til valg. Partiene kan selvsagt nominere sine egne folk. Men det er valgmennene som bestemmer hvilke mennesker de vil velge.
• Man øker sannsynligheten for representanter med lokal tilhørighet. Ingen sikre plasser for partibroilere fra andre distrikter.
  

Dette vil også lette kommunikasjonen mellom velgere og representanter. Hvis du vil spørre din stortingsrepresentant om noe, kan du enten gå direkte eller kanskje helst via din valgmann. En hvilken som helst stortingsrepresentant burde klare å forholde seg til sine 152 valgmenn. La oss anta har en god idé eller et kritisk spørsmål.

• Du kontakter din valgmann som kanskje også innser det fornuftige du tenker på.
• Han kontakter sin stortingsrepresentant som kanskje også blir begeistret.
• Og dermed kan han ta det opp i Stortinget på den måten han anser som mest fornuftig.
  

Du vil ikke være mer enn to eposter eller telefoner unna et spørsmål i spørretimen

PS: På slutten av '80-tallet var jeg i Cambridge i England. I mangel av annet å lese på, bladde jeg litt i telefonkatalogen på hotellrommet. På en av de første sidene, blant nødtelefoner og andre viktige telefoner, stod det navn og nummer til:

• Ditt medlem av parlamentet!

Noe slikt har jeg aldri sett i Norge. Kanskje på tide? Vet du hvem som er dine representanter på Stortinget?

Hvorfor er det bare i Oslo at statlige arbeidsplasser er et onde?

Senterpartiet vil ha et tak 40.000 statlige arbeidsplasser i Oslo. Hvorfor ikke gå lenger? Hva med å sette et tak på statlige arbeidsplasser i hele Norge?

Noen statlige arbeidsplasser må vi ha. Og stort sett plasseres de der hvor det er optimalt. Man bør vel anta at diverse ansvarlige ledere plasserer slike arbeidsplasser der det er mest lønnsomt?

Men så er det selvsagt noen politikere som vil drive distriktspolitikk. De vil plassere arbeidsplasser der et ikke er lønnsomt. De har ikke helt fått med seg at det er en grunn til at de er få arbeidsplasser i distriktene. De samme politikerne har sørget for å sabotere infrastrukturen i Norge slik at det ikke lønner seg å ha arbeidsplasser vekk fra Oslo. Og når de for eksempel endelig får bygget gode veier, så blir de avgiftsbelagt slik at det lønner seg ikke å bruke dem.

Og det er typisk ha politikerne ikke gjør med offentlige arbeidsplasser:

• De kunne satt et tak på det totale antallet i hele Norge. Grov sett kan man si at en offentlig arbeidsplass krever finansiering av tre private arbeidsplasser. Nasjonen kunne spart mye hvis politikerne sørget for å begrense de uproduktive arbeidsplassene.

• Politikerne ønsker aldri å flytte sine egne arbeidsplasser. De er kun de andre som skal vekk fra Oslo.

En god start, kunne være å endre landets lover mhp. Stortinget:

• Halvert antall representanter
  
  
• Redusert antall ansatte for hver representant
  
  
• Flyttet hele Stortinget vekk fra Oslo

Det er da masse ledige områder rundt diverse småflyplasser her og der Der kunne man sendt alle politikerne som synes det er så ille med offentlige arbeidsplasser i Norge?