Når det ikke lønner seg å jobbe

For noen år siden hadde jeg noen dager fri. Det ble til at jeg tok en hyttetur. Mye sne og sol de dagene. Jeg prøvde å få med meg en arbeidsledig kamerat. Men det gikk ikke.

Jo, han hadde lyst. Men så fikk han spørsmål om han ville jobbe noen timer som vikar. Og det gjorde han, samvittighetsfull som han var. Ingen hyttetur på ham!

Senere oppdaget han at de timene med arbeid var akkurat nok til at han tapte all ledighetstrygd den måneden. Det at han jobbet og ikke dro på hyttetur, kostet ham mange tusen kroner. Gjett om han angret! Og gjett hva som skjedde med arbeidsmotivasjonen hans.

Nå er dette kun et av mange eksempler på hvordan man kan tape penger på å jobbe i Norge. VG har en artikkel med flere eksempler:

Kan tjene mer på trygd enn jobb

Et annet eksempel er en kamerat som ble 50% uføretrygdet. Trist for ham! For han både var og er av typen som vil jobbe. Men selvsagt positivt at det var ordninger som sørget for at han klarte seg.

Så satt han i et møte med en dame og ble informert om reglene. Og dama forklarte hvordan han ikke måtte jobbe mer enn så-og-så mye. Da ville han miste støtten! Det var da det slo ham hvor absurd dette var.

- Sitter dama der og har som jobb å instruere meg i å ikke jobbe? tenkte han for seg selv.

Heldigvis bare tenkte han det. For han hadde rett! Det er folk i Norge hvis jobb er å kontrollere at andre ikke jobber. Hvorfor det? Selvsagt for å avsløre trygdemisbrukere. Og noen blir nok avslørt. Men for mange er resultatet at det ikke lønner seg å jobbe, eventuelt bruker de tid og krefter på å passe på at de ikke jobber for mye. For hvem er det som har lyst til å jobbe hvis de taper penger på det

Løsningen er selvsagt å innføre regler som gjør det lønnsomt. Hvordan? Rett og slett glidende overganger!

• Uansett hva du tjener, skal du ha lov til å tjene mer uten å miste rettigheter av den grunn.
  -
  
• Hvis du tjener så mye at du taper støtte, skal tapet alltid være mindre enn det du tjener.

Komplisert? Enkelt!

Man bare kutter ut regler med trappetrinn!

Dvs. man omgjør alle regler om at støtte avhenger av at du tjener eller jobber mindre enn akkurat så mye I stedet har man glidende overganger.

Hvordan hadde konsekvensen av dette blitt for mine to bekjente?

• Han som tok vikarjobben, ville fått redusert støtten for den måneden. Men han ville ikke tapt noe på det.
  -
  
• Han som ble uføretrygdet kunne selv prøve seg frem med hvor mye han jobbet.

Og hva hvis han endte opp med å jobbe mer enn planlagt? Fint? Alle ville jo tjent på det!