Skal vi prioritere sjakk eller 35 sykehjemsplasser?

Helga Pedersen er veldig for sykehjemsplasser, skoleplasser og ny asfalt når hun argumenterer for formueskatten:

For 12 millioner kr kan 12 barn kan få utdannelse i grunnskole og videregående, seks nye sykehjemsplasser kan bygges. Ny asfalt kan legges på 20 km vei.

At den gode gamle Laffer-kurven kan gi mer inntekt for staten ved å senke skattene, er noe hun selvsagt ikke kan forestille seg. Men pussig nok setter hun ikke opp slike regnestykker når regjeringen bruker 70 millioner kroner for å få sjakk-OL til Norge:

For 70 millioner kr kan 70 barn kan få utdannelse i grunnskole og videregående, fem-og-tredve nye sykehjemsplasser kan bygges. Ny asfalt kan legges på 42 km vei.

Nå kan det selvsagt være at det lønner seg for Norge å få en slik begivenhet til Norge. Dvs. mer enn bare prestisje for politikere. Selv liker jeg sjakk. Men for å være litt kynisk:

• Hvor mange i Norge hadde brydd seg om sjakk-OL hvis det ikke var for Magnus Carlsen?
• Hvor mange i Norge har følgt med i slike tidligere arrangement?
  
• Hvor mange i Norge kan, uten å slå opp på nettet, si noe som helst om tidligere vinnere av sjakk-OL, eller hvor slikt har vært arrangert?
  
• Hvor mange i Norge har brukt en eneste krone i et annet land fordi det var et sjakk-OL der?

For å ta Helga Pedersen seriøst, har Norge nå vraket 35 sykehjemsplasser for at Norge kanskje, kanskje-ikke skal få et arrangement som jeg sterkt tviler på om folk flest er spesielt interessert i.

Kanskje på tide å revurdere antall offisielle språk i Norge?

Da det i sin tid kom et forslag om bruk 25% nynorsk i NrK, var det flere stortingspolitikere som trodde det var en spøk. Og dermed ble nynorskfanatikerne enda mer oppsatt på å få igjennom det absurde kravet.

Og mer absurd er det blitt. Nå har det kommet så langt at jeg tror kravet om samisk tekst på norske mynter og sedler er alvorlig ment. Legg merke til begrunnelsen:

- Samisk er et offisielt språk i Norge, likestilt med nynorsk og bokmål. Derfor er det naturlig å synliggjøre samisk også på mynter og pengesedler, sier Vars til Dagsavisen.

Kanskje på tide å revurdere antall offisielle språk i Norge? Hvorfor ikke bare skjære igjennom og bestemme at i Norge er det kun norsk som er det offisielle språket? Om det er snakk om bokmål eller riksmål, får så være. Men la oss få slutt på at minioritetsspråk som nynorsk og samisk skal være offisielle!

Det er ikke snakk om å forby bruken av disse og andre språk. Men gjør som i Oslo! Der det virkelig er behov for å kommunisere med de som ikke kan eller vil snakke norsk, sørger man for oversettelser til de aktuelle språkene, der og da.

Og hvorfor skal bare samisk og nynorsk være offisielle språk?

• Hvorfor ikke kvensk? Samer mener seg diskriminert av resten av Norge. Men hvor er samenes solidaritet med kvenene?

• Hvorfor ikke urdu? Skulle ikke overraske meg om det er flere som snakker urdu i Norge enn samisk.

Vil det være kulturmord å ikke lenger ha nynorsk som offisielt språk? Nei! Det er vel mer snakk om passiv dødshjelp!

PS1: Det er vel intet som forsterker hatet mot nynorsk mer enn fanatiskere som presser igjennom sidemålsstiler i skolen, nynorsk i kringkastning og språkforvirring på mynter

PS2: Og når skal kultureliten lære at det er ikke lenger spørsmål om norsk eller nynorsk, men om engelsk eller norsk? Med nåværende språkpolitikk, vil norsken garantert tape i kampen mot engelsken.

PS3: Legg også merke til denne begrunnelsen:

Vars mener samisk er minst like relevant som nynorsk. Samisk har geografisk større utbredelse enn nynorsk, påpeker hun.

Enda et utslag av tankegangen om at areal gjør noen mennesker mer verdt enn andre?

Men hva med bestikkelsene fra LO til AP?

Stoltenberg krever full klarhet i alle forhold rundt pengegavene til Senterpartiet. Bra! Men hva med pengegavene til Arbeiderpartiet?

Kort oppsummering:

• LO gir mange penger til AP.
• AP er med å vedta skattefradrag for fagforeningskontingenter.
  
• LO får dermed tilbake mye mer enn det de gir til AP.

Korrupsjon er vel korrupsjon selv om man ikke gjør noe forsøk på å skjule det

Men hva med gaver den andre veien?

Fortsatt noen som lurer på om norske politikere er korrupte? Man må være temmelig naiv, og rød, for å kunne benekte dette etter avsløringene om statsrådenes gaver. Men hvorfor ikke se på om det også er blitt gitt gaver den andre veien?

Selvsagt er det ypperlig at journalistene tar tak i dette. Men jeg er litt skeptisk til ordbruken i et utvalg sitater:

• Våren 2001, første gang han var statsminister, fikk han et teppe av Indias statsminister under et statsbesøk i landet.
• I februar samme år besøkte Aserbajdsjans statsminister Artur Rasizadeh Norge, og hadde med seg et teppe i gave.
• Strøm-Erichsen fikk også et teppe til 35.000 kroner av den afghanske forsvarsministeren.
• Uret fikk hun av den sveitsiske forsvarsministeren i 2007.
• Det er en armbåndsur av typen Longines Dolce Vita og er gitt av den sveitsiske forsvarsministeren i 2007.
• Denne luksusklokken taksert til 7375 kroner fikk daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen av den sveitsiske forsvarsministeren i 2007.

Er det de utenlandske politikerne som personlig gir disse gavene? Selv tviler jeg sterkt på om f.eks. den daværende sveitsiske forsvarsministeren var så begeistret for den norske forsvarsministeren at han av egen lommebok spandere en gave på over syv tusen kroner. Man kan vel forsiktig anta at den, og andre gaver, er finansiert av innbyggerne i de forskjellige landene.

Hvorfor de sørger for slike gaver, kan diskuteres. Men noen baktanker har de nok. Ren korrupsjon er nok det mest sannsynlige. Ikke slik at de sier rett ut at de forventer de-og-de tjenestene. Da ville nok de moralske norske politikerne protestert. I stedet blir dette arrangert som et skuespill med gaver som mottagerne vanskelig kan takke nei til.

Men kan dette være et spill som går begge veier. Ikke nødvendigvis korrupsjon, men et spill for at begge parter kan få dyre gaver finansiert av innbyggerne i de motpartens land.

• Norske politikere får dyre gaver gitt av andre land.
• Andre lands politikere for tilsvarende dyre gaver gitt av Norge.

Igjen et spill uten formaliserte regler. Kun at det blir slik fordi det lønner seg så inderlig godt for alle parter. Dvs. det lønner seg for alle unntatt de som til slutt må betale for dette

En utfordring til journalistene kan altså være å avsløre gaver som norske politikere gir til utenlandske politikere!

PS, 15:32 - Og nå kom VG med artikkelen Statsrådene gir bøker og CD-er til sine gjester. Bra!

Et lite eksempel på det såkalte demokratiet i Norge

Morsom VG-artikkel: Frp: - Svensk brudd på demokratiske spilleregler. Men også i Norge er det eksempler på politisk sensur.

Bomringen i Oslo ble vedtatt, bygget og satt i drift mellom to kommunevalg. Men ved det etterfølgende kommunevalget i 1991 ville Fremskrittspartiet informere velgere om at de faktisk stemte mot disse bomstasjonene. Aftenposten nektet elegant å ta inn en slik annonse