Når det kommer til stykket, er kanskje alt snakk om politikk?

For en del år siden hadde jeg noen trivelige naboer. Og en av dem kom på en lur idé for borettslaget. ved å sette inn en dør på et sted i garasjehuset, ville mange beboere spare mange skritt frem og tilbake til bilene sine.

Fyren foreslo dette for styret, forslaget ble vedtatt og døren brukes flittig den dag i dag. Men jeg skjønte ikke helt hvordan denne fyren kunne gjøre dette. Han var jo med i Jehovas Vitner. Og de skal jo holde seg utenfor politikken.

Selv mente han at det han gjorde, ikke var politikk. Jeg var uenig, men følte ikke for å krangle. Argumentene hans husker jeg ikke. Så hvem vet, kanskje han hadde noen gode poenger?

Uansett er det pussig hvordan folk velger å avpolitikisere sine og andres oppfatninger og gjerninger. Se bare på den massemønstringen i Washington på fredag.

Så selv om Stewart og co. insisterer på at møtet ikke er politisk, tyder oppmøtet på at politisk satire er en sikker vinner.

Ikke politisk? Er det mer moralsk høyverdig hvis det ikke er politisk?

Det motsatte ser man i behandlingen av Sverigedemokratene. Der virker det som om prøver man å avpolitisere tilhengerne slik at man kan trakassere dem. Da er det ikke politikken man angriper, men menneskesynet

Og hva med islam? Der er det tilhengerne som hevder at det kun er snakk om religion. Og siden det er snakk om religion, skal man respektere dem. Kritikk av dem kan nå rammes av rasismeparagrafen.

Hvorfor ikke bli enige om at det spiller ingen rolle om det er snakk om politikk, menneskesyn eller religion. Folk kan tro hva de vil, mene hva de vil og argumentere for det de mener er riktig. Dette skal de få lov til. Men da skal de samtidig også akseptere at folk kritiserer og argumenterer mot det de tror på.

Men det er kanskje for mye forlangt

Politikere som ikke klarer å bestemme seg for om de vil ha åpenhet eller ikke

Husker dere alt bråket om Navarseter og armbåndet hennes? Dama var ikke dum! Hun klarte å få oppmerksomheten over på om hun skulle eller skulle-ikke offentliggjøre informasjon hun visste ville frikjenne henne. Og når hun da tilsynelatende motstrebende lot det bli offentliggjort, anså hun seg selv som frikjent.

At dette var korrupsjon, var det ingen som brød seg om lenger. Journalistene brød seg heller om prinsippene hennes mot offentliggjøring:

Hun fastholder likevel at ligningsdokumentet er en personlig sak.

- Det var en diskusjon om hvorvidt dette er å krysse en ny linje i forhold til hva en er nødt til å opplyse om i det offentlige rom, men siden jeg selv hadde omtalt summen i det offentlige mener jeg det er rett, men jeg mener fortsatt at likningsdokument er en personlig sak.

Hun fikk god hjelp av statsministeren til det:

Liv Signe Navarsete sier til TV 2 at det er Statsministerens kontor som så langt har rådet henne til å ikke legge frem ligningsopplysningene.

– Statsministerens kontor har så langt rådet oss til å ikke gjøre det, for det vil være et nytt steg i forhold til å gå over i et forhold som er mellom den enkelte og ligningsmyndighetene.

Pussig nok er det likevel bare Fremskrittspartiet som er i mot snoking i skattelister. Og, bare så det er sagt, det er det eneste partiet som på Stortinget har stemt mot dette.

Kanskje det er som TV-monopolet i sin tid? Når både avisene og politikerne tjente på å oppretteholde dette, var det ingen som var spesielt kritiske. (At det var brudd på menneskerettighetene, brød de seg selvsagt ikke om.)

Avisene har nå stor glede av å henge ut folk . Dvs. de tjener rått på det. Klart de er for en slik offentliggjøring.

Et par kritiske røster er de redelige til å ta med artikler om. Og de peker jo videre til min kritiske blogging. All ros til dem for det!

Men hvorfor tillater politikerne dette? Et eller annet med at de skal vise hvor prektige vi er i Norge? Eller er det bare fordi de alltid vil stemme det motsatte av Fremskrittspartiet?

Selv har jeg store problemer hver gang utlendinger spør meg hvorfor vi godtar slikt.

Vel, jeg godtar det ikke. Jeg forklarer dem at jeg stemmer på det eneste partiet som er i mot slikt. Så får utlendingene heller spørre de 2.068.186 nordmennene som ved siste stortingsvalget stemte på de andre partiene.

Liker de å snoke?

PS1: Selv blir jeg også litt skuffet over de jeg kjenner som nesten hovmodig skryter av at de snoker på denne måten. De forsvarer seg med at det er lovlig. Å ta ansvar for egne handlinger, klarer de altså ikke

PS2: Kan tilhengerne av offentliggjøring vise til en eneste ekstra skattekrone som har kommet inn grunnet dette? Og gjør de det, vil jeg ha samme krav til bevisføring som de krever når de hevder det ikke er 100% sikkert at tyver går etter de rike i listene, eller det ikke er dokumentert at barn blir mobbet fordi andre barn vet hvor lite foreldrene tjener.

Svensk domekrati

I Sverige var det et valg. Folket fikk bestemme. Og så demonstreres det mot resultatet. Dem om det. Det er fortsatt lov å demonstrere. Men hva er poenget? Hva ønsker de egentlig å oppnå med slikt? Verre er det med politikere som så intenst misliker resultatet at de sender demokratiet i dass!

En ting er at de misliker å måtte sitte ved siden av andre lovlig valgte representanter:

Flere enkeltrepresentanter har også ytret sterk misnøye ved å måtte sitte ved siden av Sverigedemokratenes representanter i Riksdagen.

– Dette var mitt mareritt, sier Jens Holm fra Vänsterpartiet, til aftonbladet.se.

Så har man der merkelige situasjonen at andre representanter trekker seg fordi de ikke vil risikere å få støtte fra andre partier:

Björn von Sydow ställer inte upp som Socialdemokraternas kandidat till talman i riksdagen. ”Jag vill inte riskera att väljas till talman med Sverigedemokraternas stöd”, säger han till DN.se.

Hva hvis alle hadde gjort som ham?

Men virkelig absurd blir det når partier sender representanter på dass for å slippe å måtte stemme:

For at de borgerlige skulle få flertall uten støtte av Sverigedemokraterna, befant en rødgrønn representant seg på toalettet under avstemningen.

På høyresiden har de demokrater, på venstresiden domekrater

PS: Nå kan det være at det bare var tilfeldig at den dama var på toalettet akkurat da avstemningen ble foretatt. Og reelt sett hadde det heller ingen betydning.

Bra dette mesterskapet ikke gikk i Norge for et kvart århundre siden

Gratulerer til Thor Hushovd! Bildet av ham minner meg om at verden tross alt går fremover.

For det var en gang i Norge at det var forbudt å sykle uten minst én hånd på styret. I et sykkelløp var det en begeistret vinner som under målpassering strakte hendene i været da han passerte mållinja. Han ble disket!

Dette var tydeligvis for dumt. Og en eller annen gang må denne regelen har blitt endret, eller bare blitt glemt. For da Lance Armstrong ble verdensmester i Oslo, 1993, ble han ikke disket da han også slapp begge hendene fra styret. Eventuelt var det noen som skjønte at en slik diskvalifikasjon ikke ville være den aller beste Norgesreklamen?

En annen sak verdt å legge merke til, er at Armstrong syklet uten hjem for 17 år siden. Nå er det påbudt!

Men burde ikke jeg som en liberalist være mot et slikt påbud? Ja og nei! I konkurranser vil det være en fordel å sykle uten hjelm. Følgen ville være at at man belønnet de som risikerte livet. Gi da alle samme vilkår, og menneskeliv blir spart.

En annen sak er at i trafikken, utenom konkurranser, foretekker jeg både å bruke hjelm og at det er frivillig. For tre år siden kom jeg over en artikkel som overbeviste meg om at det rett og slett var dumt å ikke bruke hjelm. Jeg leste, jeg lærte og jeg har brukt sykkelhjelm stort sett alltid siden da.

Men det har vært et par unntak. F.eks. var det en dag sist uke hvor jeg tok en sykkeltur. Det var kaldt, og jeg ville bruke lue. Men ikke fant jeg den hjelmen som var stor nok til at jeg kunne bruke lue under den.

Altså tok jeg sjansen. Og det gikk bra. Og det var deilig å kunne sykle uten å fryse på hodet og heller ikke risikere bot. Friheten lenge leve?