En liten ting man bør huske på før man klager over høye strømpriser

Økte priser på strøm nå. Selvsagt akkurat i det kulda setter inn. For, ja, dette er er ganske så selvsagt når man lar markedet råde.

Men før man klager over dette, bør man kanskje tenke litt over fordelen med slike økte priser? Folk vil forhåpentligvis bruke mindre strøm. Og dermed blir det forhåpentligvis heller ikke strømmangel.

Selv har jeg, av ren gjerrighet, tatt noen konsekvenser av økte strømpriser.

• Jeg holder dører til avkjølte rom lukket. (Rom jeg bruker normalt ikke bruker så ofte.)
  -
  
• Jeg har tatt på meg en tykk genser. (Aller helst vil jeg gå rundt i T-skjorte. Jeg synes det er mest behagelig.)
  -
  
• På bena har jeg sokker eller tykke strømper. (Det beste middel mot fuktige føtter er å gå barbent.)

Intet av dette er noe stort offer for meg. Men det var tanken på at det koster å varme opp leiligheten, som gjorde at jeg tross alt gikk til disse små skrittene. Altså mindre strømforbruk og litt sparte penger. Og når prisen på strøm blir høy nok, vil også andre folk begynne med slike små tiltak. Og det igjen medfører at det blir nok kapasitet igjen i nettet.

Det offentlig kunne selvsagt innført maksimalpriser på strøm. Men konsekvensen av dette ser man stadig rundt omkring i verden. Nettet blir overbelastet og strømmen forsvinner.

Så om man ikke direkte jubler over høye priser, bør man kanskje tenke seg om litt før man klager

PS: En tanke som slo meg nå, er at et annet råd mot fuktige føtter, er å ha rene føtter. Altså dusjer jeg kanskje litt oftere enn jeg ellers peiler. Og da bruker jeg kanskje mer strøm enn jeg ellers ville gjort? Ikke alltid like lett å tenke gjennom alle konsekvenser?

Kanskje det er umulig med uavhengig forskning?

Leser i VG at Olje- og energidepartementet sensurerte forskningsrapport. Overrasket? Nei! Bare så inderlig trist at skattepenger misbrukes på denne måten.

Dette er nok et eksempel på the golden rule som jeg blogget om tidligere.

• Statistisk sentralbyrå sminker innvandrerprognosene
• Erik Solheim bruker 1,2 millioner skattekroner til pressestipender

De som betaler, vil så gjerne ha valuta for pengene. Om det er egne eller andres penger de bruker, spiller ingen rolle. De bestemmer, og når de ber om en rapport, vet alle hva de faktisk ønsker.

Betyr det at det ikke er mulig å ha såkalt uavhengig forskning? Man kunne kanskje tenkt seg en løsning hvor forskerne selv ikke får vite hvem det er som finansierer arbeidet deres? Alt de får vite, er:

• Her er så og så mange millioner kroner &
• her er de og de spørsmålene som det ønskes svar på!

Men i praksis ville de hatt sine mistanker. En delvis løsning, den andre veien, kan være full åpenhet om forskningen. Man publiser all informasjon om:

• Hvem som betalte.
• Hva oppdraget gikk konkret ut på.
• All kommunikasjon mellom forskere og oppdragsgiver.

Dette er informasjon man aldri finner. Se bare på artikkelen i DN.no:

- "Tredagers" er en myte
Det er ingen tegn til misbruk av egenmeldingsordningen, hevder forskerne.

Sitat:

I en ny undersøkelse fra Frischsenteret er det ikke funnet noen tegn på at arbeidstakere misbruker retten til å skrive egenmelding ved sykdom.

Ikke ett ord om hvem som finansierte dette. Jeg prøvde å søke litt, men fant bare en artikkel som antyder samrøre mellom disse forskerne og regjeringen. Så langt har jeg ikke klart å finne noe om bakgrunnen for rapporten. Fravær av bevis, beviser selvsagt ingenting. Men dette lukter en kjøpt og betalt politisk konklusjon.

PS: På hjemmesidene til Frischsenteret står det fagre ord om at det er en uavhengig stiftelse. Dem om det! På siden om publikasjoner har de en særdeles primitiv søkemotor:

Dvs. den virket ikke:

Før halv syv, en mandags morgen, tviler jeg på om serveren er spesielt overbelastet

Når det ikke lønner seg å jobbe

For noen år siden hadde jeg noen dager fri. Det ble til at jeg tok en hyttetur. Mye sne og sol de dagene. Jeg prøvde å få med meg en arbeidsledig kamerat. Men det gikk ikke.

Jo, han hadde lyst. Men så fikk han spørsmål om han ville jobbe noen timer som vikar. Og det gjorde han, samvittighetsfull som han var. Ingen hyttetur på ham!

Senere oppdaget han at de timene med arbeid var akkurat nok til at han tapte all ledighetstrygd den måneden. Det at han jobbet og ikke dro på hyttetur, kostet ham mange tusen kroner. Gjett om han angret! Og gjett hva som skjedde med arbeidsmotivasjonen hans.

Nå er dette kun et av mange eksempler på hvordan man kan tape penger på å jobbe i Norge. VG har en artikkel med flere eksempler:

Kan tjene mer på trygd enn jobb

Et annet eksempel er en kamerat som ble 50% uføretrygdet. Trist for ham! For han både var og er av typen som vil jobbe. Men selvsagt positivt at det var ordninger som sørget for at han klarte seg.

Så satt han i et møte med en dame og ble informert om reglene. Og dama forklarte hvordan han ikke måtte jobbe mer enn så-og-så mye. Da ville han miste støtten! Det var da det slo ham hvor absurd dette var.

- Sitter dama der og har som jobb å instruere meg i å ikke jobbe? tenkte han for seg selv.

Heldigvis bare tenkte han det. For han hadde rett! Det er folk i Norge hvis jobb er å kontrollere at andre ikke jobber. Hvorfor det? Selvsagt for å avsløre trygdemisbrukere. Og noen blir nok avslørt. Men for mange er resultatet at det ikke lønner seg å jobbe, eventuelt bruker de tid og krefter på å passe på at de ikke jobber for mye. For hvem er det som har lyst til å jobbe hvis de taper penger på det

Løsningen er selvsagt å innføre regler som gjør det lønnsomt. Hvordan? Rett og slett glidende overganger!

• Uansett hva du tjener, skal du ha lov til å tjene mer uten å miste rettigheter av den grunn.
  -
  
• Hvis du tjener så mye at du taper støtte, skal tapet alltid være mindre enn det du tjener.

Komplisert? Enkelt!

Man bare kutter ut regler med trappetrinn!

Dvs. man omgjør alle regler om at støtte avhenger av at du tjener eller jobber mindre enn akkurat så mye I stedet har man glidende overganger.

Hvordan hadde konsekvensen av dette blitt for mine to bekjente?

• Han som tok vikarjobben, ville fått redusert støtten for den måneden. Men han ville ikke tapt noe på det.
  -
  
• Han som ble uføretrygdet kunne selv prøve seg frem med hvor mye han jobbet.

Og hva hvis han endte opp med å jobbe mer enn planlagt? Fint? Alle ville jo tjent på det!

Det er ikke lett å være konsekvent begge veier

Motstandere av burkaforbud sammenligner muslimske hodeplagg med silikonpupper og stripping. Men en slik sammenligning bør vel gå begge veier?

Nei, det er ikke lett å være konsekvent. Er jeg selv så mye for frihet at jeg synes det greit at damer går med både burkaer og det som verre er? Nei! Jeg prøver selvsagt å forsvare min motstand med at frihet for enkeltmennesker ikke skal gå på bekostning av andres frihet. Jeg synes rett og slett ikke det er riktig at ektemenn og fedre skal ha frihet til å tvinge koner og døtre til å dekke seg til.

Uansett er jeg nok litt inkonsekvent. Men tro om motstanderne av burkaforbud er konsekvente den andre veien? For de lister opp masse de mener også bør være forbudt hvis det blir innført burkaforbud. Ikke klarer jeg å se at alle punktene er spesielt relevante. Dem om det!

• Men er de da tilsvarende enige i at alle disse punktene er 100% greie hvis det ikke blir innført noe burkaforbud?

Nå er dette delvis besvart allerede:

- Selv om vi er imot at kvinner presses til å ta silikon i puppene, kan vi ikke forby silikon. Det samme gjelder burka og niqab, sier Partapuoli.

Men hvis kvinner faktisk presses til å putte silikon i puppene, så er vel ikke det lov? Og hvis mindreårige presses til det, så bør det i hvert fall være forbudt. Eller hva?

PS: Et punkt som totalt mangler på lista, er forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. Hvorfor det

Husk 'the golden rule'!

Ikke klarer jeg å oversette dette ordspillet:

Remember the golden rule: Whoever has the gold, makes the rules!

Vi så det i hvordan en forsker ble forsøkt diktert av departementet. Vi har sett det i hvordan Statistisk sentralbyrå sminker innvandrerprognosene. Og vi ser det nå med Erik Solheim som har brukt 1,2 millioner skattekroner til såkalte pressestipender.

• Fyren bruker felleskapets midler til å betale reiseutgiftene til journalister.
• Kravet er at journalistene reiser sammen med ham.

Og, selvsagt, det legges altså ikke såkalte føringer på hva journalistene skriver.

– Vi synes det er greit så lenge det ikke legges føringer på vår dekning, sier redaktøren i Dagsavisen.

Ikke det, nei? Men hvis alle disse journalistene skrev negativt om Solheim, hvor lenge ville den godeste Solheim vært så generøs med andres penger?

Morsomt også hvordan Solheim forsvarer ordningen:

– Ofte er jo det anledninger hvor folk lettere kan komme inn i et land. Zimbabwe og Burma er eksempler på land hvor pressen kommer inn bare fordi de var med meg, sier Erik Solheim til TV 2.

Han mener derfor at det er en fordel for journalistene at de får reise med ham. Kanskje han har rett i det? Men i tilfelle journalistene er så dumme at de ikke innser det selv, skal de altså tvinges til å nyte godt av denne fordelen

PS: Nå er det ikke noe nytt at de med pengene bestemmer på denne måten. I 1874 fikk Stephen Powers i oppdrag fra regjeringen i California om å kartlegge indianerstammer i delstaten. En av tingene han fant var kinesisk bosetting fra tiden før europeerne kom. Akkurat dette likte ikke helt myndighetene. Dermed var det en sterkt modifisert rapport som ble utgitt tre år senere.

Hva mener egentlig Arbeiderpartiet med at en næring må være 'robust'?

I en tidligere artikkel skrev jeg om pelsdyrnæringen:

Men det er så typisk norsk at:

• Enten skal noe bli totalforbudt,
• eller så skal det ha offentlig støtte.

Hvorfor ikke bare kutte ut subsidieringen?

Man kan si jeg fikk mine fordommer bekreftet da jeg leste følgende i Dagbladets Høyre og Ap vil beholde pelsdyrstøtten:

- Det er ingen hensikt i å kutte støtten til pelsdyrnæringen. Så lenge vi har en pelsdyrnæring, så skal den være robust, sier lederen i næringskomiteen på Stortinget, Terje Lien Aasland (Ap) til Nationen.

Beklager! Dette skjønner jeg bare ikke.

• Selvsagt har det en hensikt i å kutte støtten! Vi kan bruke skattepengene til noe mer fornuftig. Kanskje la folk beholde disse pengene og selv kjøpe pels hvis de vil støtte en slik næring.
  -
• Og hva mener han med robust næring? Er en hvilken som helst ikke-forbudt næring garantert offentlig støtte så lenge vi har den?

Den eneste måten jeg kanskje kan forklare dette, er tankegangen om at siden Arbeidepartiet støtter pelsdyrnæringen, vil næringen også støtte Arbeidepartiet. Dette er korrupt, det ødelegger samfunnet, det hindrer nye næringer i å etablere seg. Men litt logisk er det, jo

PS: Og nå leser jeg at SV vil avvikle pelsdyrnæringen. Ikke noe snakk om å bare kutte støtten, nei. De vil ha styrt avvikling. Styre, styre, styre!

Når skattepenger ødelegger miljøet og mishandler dyr

Ikke skal jeg påstå at det frie markedet er perfekt. Men det at folk selv betaler for hva ting koster, medfører av og til ganske så store fordeler. Folk sløser mindre og tar mer ansvar. Ei heller vil jeg påstå at offentlig finansiering bare er negativ. Men, dessverre, av og til er skattepenger med på å ødelegge miljøet og mishandle dyr.

Når det gjelder miljøet og det frie markedet, er plast- kontra papirposer et godt eksempel. Noen blir nesten hysteriske hvis man bare våger å antyde at plast er bedre enn papir.

- For papir kan jo gjenvinnes og det kan jo ikke plast!

Nå har det seg slik at:

• Ikke alt papir blir resirkulert.
• Også plast kan gjenvinnes, selv om selvsagt ikke alt der heller blir gjenvunnet.
• Produksjonen av papirposer forurenser mer enn produksjonen av plast.
• Og produksjonen og transport av papir forbruker antageligvis mer fossile produkter enn det som er i tilsvarende mengde plast.

Alt dette er faktorer som er vanskelige å beregne, muligens umulig. Men man behøver ikke beregne. Fasiten har man i kassa når man skal betale. For hvorfor er papirposer dyrere en plastposer? Jo, fordi den endelige prisen er et resultat av alle nesten alle kostnader med produksjon og transport. Jeg skriver nesten fordi det er noen viktige unntak. Men la meg konkret vise et eksempel på hvordan det frie markedet kommer frem til nesten det riktige svaret.

• Papirpost med en viss styrke tar mer plass og veier mer enn tilsvarende plastposer. La oss anta det er snakk om tre ganger så mye.
• For å frakte slike poser fra punkt A til B trengs det for papirposer tre ganger så mange lastebiler som med plastposer.
• Altså blir transportkostnadene tre ganger så høye.

Dermed blir det også bare en tredjedel så mye forurensning grunnet transport med plast fremfor papir. Og den miljøgevinsten er gjenspeilt i at plast er billigere enn papir. I så måte kunne tilbud og etterspørsel vært meget miljøvennlig hadde det ikke vært for at noen former for forurensning ikke koster. Det er der jeg (litt motvillig) må innrømme at bensinavgifter er geniale. Ved å ha høye nok avgifter på alle former for fossilt brennstoff, vil man sørge for at det frie markedet straffer forurensning. Det vil lønne seg å være miljøvennlig. Men det krever at politikerne ikke saboterer ved å innføre ekstra absurde avgifter eller lar f.eks. utslipp fra båter slippe unna tilsvarende avgifter som fra biler.

Derfor er det surt når politikerne velger å bruke skattepenger til å ødelegge miljøet. Se bare på pressestøtten og MOMS på elektroniske bøker! Datateknologien kan spare skogen og miljøet for papirproduksjon.

• Trykte aviser og bøker er for det meste karbon som tas fra skogen,
• Det brukes fossile brennstoffer for å frakte det.
• Og når det brennes, blir det utslipp av CO₂.

Politikerne velger å støtte det som forurenser, og straffe det som er miljøvennlig.

Fisken i havet er også et trist eksempel i så måte. Politikerne støtter fiskerinæringen slik at det sendes ut båter som i utgangspunktet ikke er lønnsomme. Jo mindre fisk i havet, dess mer støtte. Dess mer støtte, dess større båter som er mer langtrekkende. Dermed blir det selvsagt enda mindre fisk igjen. I følge en beregning for noen år tilbake, var summen av offentlig støtte til fiskenæringen over hele verden, større enn verdien av all fisken som ble tatt opp. Om dette er tilfelle nå, vet jeg ikke. Men det er vel ingen som vil nekte for at skattepenger brukes for å tømme havet for fisk

Og hva med pelsdyrnæringen? Selv har jeg ingen bestemte meninger om vi skal eller ikke skal ha en slik næring. Hvis dyr mishandles, bør det avsløres og stoppes. Men tro hvor mange dyrearter som ville blitt utryddet hvis det ble slutt på alt slikt dyrehold?

Men det er så typisk norsk at:

• Enten skal noe bli totalforbudt,
• eller så skal det ha offentlig støtte.

Hvorfor ikke bare kutte ut subsidieringen? Så kan markedet selv avgjøre om dette er en næring med livets rett. Da måtte også pelsdyrnæringen gjøre seg salgbar, ikke bare hos noen få politikere, men også blant folk flest. Når vil f.eks. den første pelsdyroppdretteren tørre å ha la dyrevernere sette opp webkameraer på farmen sin?

I så måte er jeg 100% enig med lederen i Unge Høyre, Henrik Asheim. Fra VGs Høyre-topper får på pelsen av sine egne:

- Skattebetalernes penger skal brukes på det mest nødvendige i samfunnet. Å gå med pels er et luksusgode. Det skulle bare mangle om ikke folk måtte betale for det selv, sier Asheim.

Skulle bare ønske han og Høyre også i andre sammenhenger kunne følge prinsippet om bruk av skattepenger til kun det mest nødvendige i samfunnet!

Talleraas og 'andre norske lønnsmottakere'

Tidligere blogget jeg om at jeg trodde ikke Magnus Stangeland var en skurk. Og den samme kan jeg si om Anders Talleraas. Men jeg har likevel visse betenkeligheter med hvordan de har tatt til seg av fellesskapets penger.

For det er visse ting som kommer frem under rettsaken mot dem begge som får meg til å tvile. Sitat fra en artikkel i Nettavisen:

Han forklarte Oslo tingrett at lønna ble holdt lav for ikke å sende feil signaler til andre norske lønnsmottakere. Derimot ble lønna plusset på med ulike tillegg og godtgjørelser som borteboertillegg, dagpenger og reisegodtgjørelser. Ifølge Talleraas var det mange som opplevde at også stortingspensjonen var en del av denne godtgjørelsen – en slags etterbetalt lønn.

Det at andre norske lønnsmottaker skulle vite hvor mye de virkelig tjente, ville altså være å å sende feil signaler? I stedet fikk de plusset på med tillegg som tydeligvis skulle holdes skjult

Antageligvis var dette fullt lovlig og jeg blir slettes ikke overrasket hvis de begge blir frifunnet. Men særlig riktig og moralsk synes ikke jeg noen av dem har oppført seg.

PS: Det som derimot ville overrasket meg, var hvis Stortinget nå tok konsekvensen av dette og innførte enkle og greie regler.

• Alt representantene får utbetalt, kommer som lønn.
  
• Det både kan og skal være snakk om forhøyet lønn.
• Bor de langt unna Oslo, kan de også få ekstra lønn grunnet avstander.
  
• Men alle utgifter de har, skal de betale fra egen lommebok.

Ting blir mer oversiktlig, og de vil selv erfare hva slikt faktisk koster såkalte andre norske lønnsmottakere?

Merkelig argument fra Tore O. Sandvik om kollektivtakser

Ikke vet jeg mye om Tore O. Sandvik. Jeg ble først klar over ham da jeg leste om ham i NRKs Kan bli dyrere å reise kollektivt.

Der fikk jeg vite at han er fylkesordfører i Sør-Trøndelag og argumenterer for at staten skal gi mer støtte til kollektivtrafikk:

Ifølge fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik, må staten bidrar mer, hvis ikke kan kundene bli nødt til å gjøre det.

– Til syvende og sist risikerer vi at vi må sette opp prisen på billettene. Det er en utvikling ingen ønsker, og den utviklingen må staten være med å ta ansvar for å unngå, sier Sandvik.

Han er altså i mot at prisene blir høyere. Greit nok det. Men hvorfor staten skal bidra i stedet for fylkene, skjønner jeg ikke helt. Og jeg skjønner absolutt ikke argumentasjonen han kommer med videre:

– Mange jeg møter mener at kollektivtrafikken i bunn og grunn bør være gratis. Jeg forsøker å forklare at det er en dårlig idé, for da rekrutterer vi mange av dem som går og sykler i dag.

Hvordan er det han tenker?

• Blir prisene høyere, vil flere ta bilen.
• Blir prisen lavere, vil færre sykle eller gå?

Han kan jo ha rett i begge deler. Det hender jo av og til at jeg går og sykler fordi jeg er for gjerrig til å betale for meg på trikk, T-bane eller buss. Men det hender da minst like ofte at jeg i stedet tar bilen fordi jeg ikke vil betale og føler meg trakassert av kontroller selv når jeg betaler. For meg virker det som om Sandvik tilpasser sitt økonomiske verdensbilde ut fra hvordan han synes ting bør være?

PS: Det er vel uansett ingen (ikke-politikere) som tror at noe i bunn og grunn kan være gratis? Det vill alltid koste noe å betale også for kollektivtrafikken. Selv mener jeg at dette er noe som like gjerne kan fullfinansieres av det offentlige. Ja, også jeg vet at det er skattebetalerne som i bunn og grunn må betale for dette. Men jeg tror også det i bunn og grunn vil lønne seg for både det offentlige og skattebetalerne. Fordi:

• Samfunnet som helhet er tjent med at flere går over fra personbiler til kollektivtrafikk. Det blir bedre plass på veiene, mindre forurensing. Og de som tross alt bruker biler, kommer raskere frem. Så får vi heller da med den lille ulempen av noen fotgjengere og syklister også gjør det samme.
• Vi slipper kostnadene ved innkreving av billetter og kontroller. Bare der sparer samfunnet milliarder.
• Folk vil reise mer. Og når folk reiser, så bruker de penger. Og det igjen vil gi mer penger til det offentlige.
  

Tenkt tilfelle fra min egen hverdag:

Av og til vurderer jeg en bytur. Men jeg orker ikke. Det er for kronglete å ta bilen. Og tar jeg bilen, kan jeg ikke drikke. Og tar jeg bussen, koster det penger. Men hadde det vært gratis buss, hadde jeg kanskje giddet likevel. Og hvis jeg først var i byen, hadde jeg nok truffet noen andre. Det hadde blitt både mat og drikke. Og, vips, ville det offentlige fått inn en god del penger grunnet MOMS og andre avgifter. Det offentlige ville tjent på at jeg (og de andre) tok en tur til byen!

Greit! Tilfellet er konstruert. Men det skal godt gjøres at noen tar kollektivmidler uten samtidig å gjøre noe som faktisk lønner seg for samfunnet

Men hva skjedde med den boplikten i Risør?

Var det ikke noe rot for et par år siden med kona til Jagland? Noe med en boplikt i Risør og en svært så passende jobb i det offentlige som meget beleilig dukket opp?

I så måte er det interessant å lese følgende i Dagbladets Se bildene fra Jaglands nye luksushjem:

Hanne Grotjord har gått fra en forholdsvis fredelig tilværelse som kommunikasjonsrådgiver i NAV, til å bli vertinne og husfrue i Europarådets residens. Det hender fortsatt hun må klype seg i armen for å fatte at dette er hverdagen, at dette huset skal være hjemme de neste fire åra.

Det vil si at hverken hun eller gubben lenger er bosatt i Risør? Da burde hun i tilfelle melde adresseforandring i et og annet register? Fortsatt finner man dette hos bl.a. telefonkatalogen.no:

Nå har det seg slik at rent formelt var ikke dette opprinnelig ulovlig grunnet et lite smutthull. Sitat:

Dette huset i Risør pusses nå opp av ekteparet Thorbjørn Jagland og Hanne Grotjord. For å oppfylle boplikten har Grotjord planlagt å bo der minst halve året, men uten å melde flytting.

Så tro hva dama faktisk mener med hjemme de neste fire åra

PS: Selv er jeg ingen tilhenger av boplikt. Men når politikere begynner å tøye regler, da blir jeg faktisk litt snurt.

I valget mellom to onder

Fra forsiden til Aftenposten. To saker som begge handler om mye av det samme.

De ene saken er om mulig ulovlig overvåking av nordmenn. Vi kan anta at de gjorde det for å forhindre terror. Men vi vet jo ikke?

Den andre saken er om skattesnoking. Det er lov det. Hvorfor? Jeg vet ikke. Men av en eller annen grunn er visst Norge det eneste landet hvor slikt er nødvendig for å ha en skattefinansiert samfunn.

Men hvis jeg kunne velge mellom én av disse? Dvs valget mellom at noen fra USA fikk vite at jeg drev og snoket rundt ambassaden deres, eller at naboer kan snoke på min inntekt og formue?

Jeg tror faktisk jeg ville ha foretrukket en slutt på den lovlige snokingen, og heller gitt lov til amerikanerne å fortsette!

Når man føler seg fremmed i sitt eget land

På et kjøpesenter i nærheten er det en oppslagstavle. MDet er mye rart man finner der. Ikke alltid ord og setninger er skrevet riktig.

Etter hvert får man en viss følelse med hvor folkene bak oppslagene kommer fra. Diverse håndverkere har gjerne skrivefeil som man forbinder med Polen og landene i nærheten. Og i forrige uke var det en lapp med tittelen:

SELGE TV

Bare det i seg selv er nok til at jeg tror jeg vet hvor den fyren kom fra.

Men hva med oppslaget til høyre? jJeg sjekket telefonnummeret, og fikk opp en adresse i Barcelona! Uten at jeg skal påstå at jeg er noen ekspert, tviler jeg på om det språket har noe å gjøre med hverken spansk eller katalansk. Ikke klarer jeg heller å se for meg Manuel henge opp den plakaten.

PS: Øverst på oppslagstavla er det en oppfordring om at folk påfører datoer på det de henger opp. Men akkurat det gir folk flest blaffen i, uansett hvilket språk de bruker.

Hvem kritiseres og hvem kritiseres ikke?

Uansett hvor Israel-vennlig jeg er har jeg ikke tenkt å forsvare israelsk mishandling av palestinske fanger. Og uansett hvor kritisk jeg er til islam, forsvarer jeg ikke at nordmenn overleverer fanger til afghanske myndigheter hvis de risikerer tortur.

Menneskerettighetene gjelder for alle, det gjelder både plikter og rettigheter. De gjelder også for nordmenn, israelere og muslimer. Det er derfor man kaller det universelle menneskerettigheter.

• Over alt,
• for alle og
• for all tid!

Men det er et par ting jeg synes bør nevnes. Nordmennene blir altså, med rette, kritisert fordi de overleverer fanger til afghanske myndigheter. Men hvorfor stopper kritikken der?

• Hvorfor kritiserer man ikke også afghanske myndigheter?
• Er det greit for oss at de torturerer?
• Kan man liksom ikke forvente mer av dem?

Kanskje det i bunn og grunn ligger en diskriminerende holdning bak? Noe om at man kan da ikke forvente mer av muslimer?

Og er det noen som vil benekte at også palestinske selvstyremyndigheter mishandler fanger? Og hvorfor blir ikke det kritisert like sterkt?

Glem heller ikke at disse avsløringene kommer fordi det i Midt-Østen er er demokratisk land som tillater kritikk av egne myndigheter! At Israel er et demokrati, forsvarer ikke slik mishandling. Men det forklarer også hvorfor slikt blir både avslørt og hvordan Israel er i stand til å dømme egne soldater for slike overgrep I hvilke andre land i dette området finner man slikt?