Det er en del islamkritikere som ikke helt skjønner poenget med å støtte muslimske grupperinger, spesielt ikke mot andre muslimske grupperinger. Jeg har en viss forståelse. Det ser f.eks. ikke ut som om Taliban har visst spesielt stor takknemlighet for støtten de fikk mot de sovjetiske styrkene i Afghanistan. Og de forskjellige opprørerne i den arabiske verden i disse dager? Godt mulig resultatet blir at det går fra ille til enda verre.
I så måte er det interessant å lese følgende blogging:
Svenske jagerfly til jihad i Libya
For det var der, og bare der, jeg kunne lese følgende:
Svenske medier vet å fortelle at beslutningen om å gå til krig for et sharia-styrt Libya ble fattet av ”et bredt flertall i Riksdagen”. Hva de stort sett unnlater å nevne er at det var ett, og bare ett, parti som var i mot, nemlig Sverigedemokratene.
Litt morsomt da å lese i VG at
SV-medlemmer melder seg ut i Libya-protest. Så herved en opplysning til
Torgeir Salih Holgersen, Marielle Leraand, Hågen Kyllo, Iram Salih, Christine Rødahl, Asgeir Bjørkedal, Sondre Støen-Kvam, Britt K. Bekkedahl og Hernan Rojas:
Dere er ikke alene! 
PS: Hos Aftenposten fant kan man lese kronikken til de utmeldte:
Farvel til SV.
2 kommentarer:
Noe annet SV og SD har til felles er kollektiv tankegang og velferdsfetisj.
http://onarki.no/blogg/2010/09/dette-er-nasjonalsosialisme/
Nei, vi er ikke aleine. Vi er på linje med blant andre Den afrikanske Unionen, Kina, India, det store flertallet av land i Latin-Amerika, eller oppsummert, flertallet av jordas befolkning i synet på at det er fredsforhandlinger, ikke vestlig bombing av Libya som kan beskytte sivilbefolkninga.
Når det gjelder Sverigedemokratenes evne til å la være å drite seg ut når alle andre gjør det, kan vi vel minne om det gamle kloke ordtaket som sier at "jorda er ikke flat bare fordi Willoch sier at den er rund".
Legg inn en kommentar